Mjøndalen Folkets Hus 1921–1969

Foto er hentet fra Eiker Arkiv.

Foto er hentet fra Eiker Arkiv.

Av
DEL

MeningerI 2019 er det 50 år siden vår barndoms kultursenter brant ned. At Folkets Hus kunne ha noe med kultur å gjøre, var ukjent for oss. I vår verden betydde kultur dikt på nynorsk eller klassisk musikk. Men vår kulturopplevelse startet med barnefilm på søndag klokka fem. Vi satt på trebenker på de fremste rader. Filmene var ofte cowboys mot indianere. Vi satt foran og plukket tomhylser, mens indianere og gangstere falt for heltenes aldri sviktende seksløpere. Neppe en anbefalt barnefilm i dag.


Men vi fikk også se dokumentarisk film. Jeg husker dokumentarfilmen «Sannheten om hakekorset». Det var nok en bevisst handling, bare 8–10 år etter krigen. Vi så film fra konsentrasjonsleirer. Apatiske avmagrede mennesker, og bulldosere som måker hauger med nakne døde ned i massegraver. Sterke saker som barnefilm.
Ved fylte 12 år var vi gamle nok for ungdomsfilm. Husker faktisk filmen som «Tyfon over Nagasaki». Barnemat mot «Hakekorset».
Fra 16 år ble det voksenfilm. Dracula, James Bond osv. Vi hadde da avansert til galleriet. Derfra hadde vi oversikt over storsalen og kunne telle antall skallede. I dag ville også jeg bidra i regnskapet.
Etter forestillingen var det kort vei til fru Pettersen eller Diesen. Ei bløyta med sennep til 25 øre, med pølse ble det 50 øre ekstra. 

Så dukket det opp en annen populær underholdning. Pinsebevegelsens avlegger Maran Ata, etablerte seg i Eiker, og Folkets Hus ble et «tempel». Vaktene så nok at vi ikke tilhørte de frelste, men kunne ikke bortvise oss uten grunn. Dessuten var musikken fengende, og de pene jentene i koret kunne synge. Ulltepper måtte skaffes for å dekke til jentenes knær og lår på scenen. Høydepunktet var dog Aage Samuelsen; en fremragende taler og sanger. Så fulgte helbredelse, tungetale, besvimelse og halleluja. Aner ikke hvor mange som plutselig kunne gå, eller blinde som kunne se, men spennende, gratis underholdning var det.
Forestillingen måtte jo finansieres. Av hensyn til høyere makters nærvær måtte kollekten være lydløs, dvs. ikke mynter. Der sprakk vårt budsjett.

På lørdagene overtok en helt annen kulturaktivitet. Fra 1961 startet Rockehjulet opp. Kjente og ukjente band spilte opp. Karrierer ble innledet her samtidig med The Beatles gjennombrudd. Det kunne merkes! 
På Rockehjulet kunne det danses og synges med til de fremste band på den tiden. Før festen tok vi gjerne en ettermiddagstur til Drammen. Et par halvlitere på Duval til kr 6, så toget tilbake. Noen hadde noe ekstra på lur på lomma, og motet steg sammen med stemningen. Gamle og nye krangler skulle gjøres opp. En tidløs norsk lørdagsaktivitet endte som regel uavgjort.
Det er anslått at minst 1.000 besøkende kunne være innom på en lørdag. Mange hadde reist langt for å være med på dette kulturelle eventyr. Og mange har fortsatt mange minner.

For noen ble det mer enn bare minner. Gamle kompiser som Frank og Torleif fant vel sine livsledsagere her. 
Heldigvis brant huset ned uten menneskelig skade. Det hadde nok gått ut på dato.

Artikkeltags