Kriser tvinger fram endringer. Det gjelder også for koronakrisen. Vi har blitt nødt til å finne nye måter å jobbe på. De fleste av oss jobber mer digitalt, og stadig flere forventer at de også i framtiden kan jobbe hjemmefra, én til to dager i uka – om ikke mer.

FNs bærekraftsmål, Parisavtalen og nasjonale klimamål er vedtatte samfunnsmål som de fleste av oss er veldig opptatt av å nå. Transportsektoren står for brorparten av utslippene her til lands. Vi må derfor sikre at den totale transporten blir mer effektiv og klimavennlig.

For å klare dette, er vi avhengig av å utnytte transportkapasiteten på en bedre måte enn hva vi gjør i dag. Vi kommer ikke utenom å gjøre det litt mindre attraktivt å kjøre alene i bil, i hvert fall i byer og større tettsteder. Det er avgjørende at pandemien ikke resulterer i at morgendagens kollektivtilbud blir skadeskutt. Vi må omstille, men vi må sikre at det ikke blir en omstilling fra buss til bil.

Vi må fortsette å bidra til at konkurranseforholdet mellom elbiler og fossile biler går i elbilens favør. Der det er et konkurranseforhold mellom elbiler og kollektivtrafikk, må vi sikre at denne går i kollektivtrafikkens favør. Vi må i sterkere grad se alle former for mobilitet samlet, og legge til rette for en sømløs bruk av disse.

Selv om færre vil ha behov for å bli transportert, må vi sikre at alle som kan ta kollektivtransport gjør det, og at tilbudet blir så rimelig og effektivt som mulig. Bare på den måten kan vi nå klimamålene og reduserer kø, kork og kaos på veien. Selv om fossilfrie biler er et framskritt, tar de like mye plass på veiene. I samarbeid med staten må vi derfor stimulere til mer effektiv bruk av bilen, og flere må kjøre sammen.

Vi må tilpasse tilbudet der det er overkapasitet, og om færre etterspør månedskort, må vi tilby mer fleksible billettprodukter, slik at vi ikke mister kunder. Gjennom gode tilbud og mer skreddersydde produkter, slik som for eksempel bestillingsruter, sikrer vi at kollektivtilbudet er konkurransedyktig med bilen. Vi må også utvikle lettvinte løsninger for å kombinere kollektivtransport med leiebilordninger eller private samkjøringsordninger, slik at færre trenger å eie bil.

Vi bruker i dag mye av kollektivressursene på å frakte innbyggere i korte rushperioder inn og ut av byene, særlig Oslo. Hvis vi hadde klart å spre trafikken bedre, samt å gjennomføre litt færre reiser, kan vi spare kostnader for både det offentlige og det private, og ikke minst redusere forbruk av knappe naturressurser på mer infrastruktur og flere kjøretøy.

Ved å redusere toppene, kan vi også redusere behovet for å bygge ut arealkrevende veier, samtidig som et endret trafikkmønster i rushtiden vil kunne bidra til å sikre at ansatte i kollektivselskapene får bedre arbeidstidsordninger, ved redusert bruk av delte skift.

I flere av forstedene til Oslo oppstår det flaskehalser der bussen står i kø sammen med bilene. På fylkesvei 120 utenfor Lillestrøm tester Viken fylkeskommune helt nye løsninger for å slippe bussen fram foran køen ved å bruke motsatt kjørefelt. Tester til nå viser at det fungerer i praksis, uten å skape vesentlig forsinkelse for bilene. Det viser at det går an å gjøre forbedringer.

Våre kollektivselskaper i Viken jobber hver dag med å gjøre kollektivtilbudet bedre og mer tilpasset kundenes behov, som er i stadig endring. Digitale produkter og løsninger har allerede gjort kollektivhverdagen vår mye enklere og mer effektiv. Dette arbeidet må nå trappes opp.

Som fylkeskommunene må vi forberede oss på å kunne styre framtidas mobilitetsformer enda mer på tvers av mange aktører. Sammen med kollektivselskapene må vi teste ut og finne fram til hva som skal være deres framtidige oppgaver. Staten, fylkeskommunene, kommunene og private aktører må jobbe sammen og helhetlig, og tenke nye og alternative transportløsninger.

Det haster med å finne gode løsninger som dekker framtidens transportbehov, og vi som fylkeskommune skal være en aktiv partner inn i dette spennende arbeidet.