Norge har nå rekordmange kvalifiserte lærere, og tre ganger så mange får hvert år videreutdanning sammenlignet med sist de rødgrønne styrte. Flere elever er nå også til stede i undervisningen, og rekordmange fullfører videregående.

Det er derfor med stor bekymring jeg ser at Støre-regjeringen vil senke utdanningsambisjonene. De første tiltakene de presenterte for norsk skole er å senke krav og forventninger til lærerne. Dette ble på lederplass i Aftenposten presist omtalt som «lave ambisjoner på elevenes vegne».

I den nye regjeringsplattformen flyttes ressursene og fokuset i skolen fra kunnskap og kompetanse til mat, lek og struktur. Nærhet til skolen er ikke det samme som kvalitet. Når regjeringen vil innføre et nytt kriterium i kommunenes inntektssystem - et grunntilskudd på 500 000 kr per grunnskole – ja, så premierer de kommuner som ikke planlegger for framtida.

I svært mange kommuner er skolestrukturen tilpasset 50- og 60-tallets barnekull. Det å kjempe for en utdatert skolestruktur fremfor å kjempe for kvalitet og innhold i tilbudet til elevene, er misforstått skolepolitikk. Når skolepolitikken blir til ren distriktspolitikk får vi ikke bare dårligere skolepolitikk, det blir dårlig distriktspolitikk av det også.

Høyres er mer opptatt av kunnskap som vi skal leve av framover. Det å sikre alle barn og unge kvalitet i skolen er vår sikreste og viktigste investering i framtida.

Det aller viktigste er at barn og unge kan lese, skrive og regne skikkelig når de går ut av ungdomsskolen. Da er de skodd til å gjennomføre et løp i videregående skole som gir mulighet og lyst til videre studier eller arbeid – og muligheten til selv å skape seg gode liv.

Det er viktig for den enkelte, og det er like viktig for det norske velferdssamfunnet. Høyre har derfor fremmet et forslag om å gjennomføre en helhetlig ungdomsskolereform.

Skal vi ha kunnskap i skolen må vi ha kunnskap om skolen, og vi trenger kunnskap om den enkelte elevs ferdigheter, mestringsnivå og utvikling.

Vi mener det er viktig å sikre den enkelte elevs rett til undervisning tilpasset sitt eget nivå. Når den nye regjeringens mål er «en fellesskole der alle elever lærer, mestrer og trives godt» håper jeg de også husker at alle elever er unike individer.

Gjennomsnittseleven finnes faktisk ikke, og fellesskolen til Ap og Sp må ta inn over seg at kvalitet i skolen oppnår vi først når hver enkelt elev oppfyller sitt potensial til fulle.

Den kjente danske forfatteren Karen Blixen sa det treffende: «Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet. Det håper jeg også Støres regjering legger seg på minnet.