Makter vi å vinne klimakampen?

Av
DEL

MeningerGreta Thunberg fra Sverige, er ei flott jente. Hun er 16 år og taler maktapparatet midt imot. Hun er bekymret for kloden og femtiden for sin og kommende generasjoner. Hun har dratt med seg ungdommer fra mange land, som skulker skolen og forteller politikere over hele verden at de bløffer, eller mangler handle kraft.

Det er klimakamp, og jeg tror dessverre at ungdommene har rett. Forskere har sagt at skal vårt livsmønster basert på fossil energi fortsette trenger vi tre kloder. Det store spørsmålet er om vi greier en omstilling, frivillig! Om det er politiske løsninger som folket og kapitalinteressene bøyer seg for, eller må Moder jord si ifra sjøl. Dessverre er det det siste som er i ferd med å skje, men nå er det alvor og det gjør inntrykk å se hvor fort dette ungdomsopprøret sprer seg, i rettergang mot makta.

Forrige gang vi hadde et opprør i denne dimensjonen var av dem som seinere er kalt «68-ergenerasjonen». Datidens ungdom sto opp mot «forjævliseringa». Den første bevisstheten rundt miljøspørsmål så dagens lys. Det var Vietnam, Nei til Atomvåpen og atomkraft, EU-kamp, Alta-aksjon, Sigmund Kvaløy, Erik Dammann, Nils Christie og mange mange flere.

I USA toppet det seg med hippie bevegelse og «flower power». Alt sammen, godt støttet av John Lennon, Janis Joplin, Jimmie Hendrix for å nevne noen. Det var Woodstockfestival og fredsmarsjer. Her hjemme skrev Jack Berntsen «Kor e hammaren Edvard» og «På Karlsøy i Troms». Enkeltpolitikere eller småpartier sto opp for saken, men havnet i håpløse mindretall.

Analysen mange har gjort i etterkant av 68-generasjonen er at når hverdagslivet/yrkeslivet og karrieremulighetene tok til, blei idealismen glemt. Idealene tålte ikke hverdagens krav. Etter oppvekst i Fattig-Norge etter krigen og på femtitallet, blei det for lett å ruse seg på forbruket som Nordsjøolja brakte. Forståelig nok; det er hyggeligere med vannklosett og bil enn tråsykkel og utedass. Det bemerkelsesverdige er at den generasjonen som sto så kraftig og bevisst på barrikadene framover på 60- og 70-tallet, som har representert både politisk og økonomisk makt i ettertid, har dratt skruen helt i bånn – i hele den vestlige industrialiserte verden. Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen. Som tilhører denne generasjonen, sammenfatter det slik: «Vi fylte posisjonene, opprettholdt strukturene og forsterket de fatale utviklingstrekk de unge nå gjør opprør mot»!

Spørsmålet blir så om vi, Greta Hultberg, og hennes allierte greier å gjøre det annerledes? Om få år er det dem som er i posisjon! Jeg håper det! Vi bør støtte dem og gjøre vårt for å gjennomføre det Grønne skifte i praksis. Vi kan alle gjøre litt, også i den lokale kommunepolitikken. Lederskapet i samfunnet kommer til å bli utfordret på dette oftere og oftere i tida som kommer. Men det er tyngre nå, for fra midt på 60-tallet til i dag er verdens befolkning doblet og overskuddet av vårt arbeid samles opp på stadig færre hender. Følgelig også den økonomiske makta, med oljeindustrien i spiss, som Norge langt på vei har bygd hele sin velferdsmodell på!

Skal en leite etter en forskjell mellom disse generasjonene har dagens demonstranter vokst opp i materiell overflod. Kanskje det gjør at de lettere kan legge vekt på andre ting, et mer bærekraftig forbruksmønster og at de blir nødt til å styre den såkalte «utviklingen» bedre. Skal en tro forskerne har ikke menneskeheten noe valg og det haster. Vår klode er et eneste stort økologisk kretsløp, og dette har i hvert fall ungdommene forstått.

Vi må alle hjelpe til med en større bevissthet rundt dette, idet store og i det små. Det kommer til å måtte prege våre beslutninger. og det fins lyspunkter! Det skjer mye om dagen i regi av å fase ut svart karbon til fordel for grønt. Fornybare biomasser må erstatte olje.

Det grønne skifte må gjennomføres i det store og i det små, og våre vaner må endres. Kanskje får det å kjøre fly et like dårlig rykte som sigarettrøyking fikk etter at røykeloven kom. I hovedsak handler det om vilje til endring på mange plan, slik at livsmiljøene kan overleveres til våre barn og barnebarn så uttrykket bærekraft kan ha et reelt innhold.

Artikkeltags