Naturvernforbundet i Øvre Eiker ved leder Jon Trygve Johnsen skriver i et leserbrev i Eikerbladet 24. mars om Øvre Eiker kommunestyres behandling av arealdelen i den nye kommuneplanen. Johnsen oppfordrer lokalbefolkningen til å engasjere seg. Dessverre tror jeg dette er en sak som har gått under radaren for mange.

Nyheten om at kommuneplanen skulle ut på høring ble gjort kjent på kommunens hjemmeside 15. juni 2021 og planene ble lagt ut 18. juni. Høringsfristen ble satt til 1. september. Dette er en tid på året da de fleste er opptatt av sommer, sol og ferie, snarere enn å dykke ned i kart og formuleringer om dekar, marine grenser, landbruks- natur- og friluftsområder. I tillegg ble 3 andre saker publisert samtidig, noe som medførte at saken havnet utenfor fokus på kommunens hjemmeside. Det er naturligvis innbyggernes ansvar å følge med på hva som foregår på de politiske arenaer, men jeg kan ikke annet enn undre meg over valget av tidspunkt. Var dette noe politikerne ønsket å la forbigå i stillhet, for å minimere oppmerksomhet og eventuelle protester fra innbyggerne?

Heldigvis er det flere som følger med på kommunens hjemmeside og vi har faginstanser og forvaltere i landet vårt som sørger for grundige og redelige prosesser. Det kom inn i alt 40 høringsinnspill, fra blant andre Statsforvalteren, Statens veivesen og Fylkeskommunen. Alle disse tre har innsigelser på forslaget om utbygging på Røkeberg. I fylkeskommunen er saken behandlet i fylkesrådet som har innsigelser da utbyggingen er i strid med areal- og transportplanen i Buskerudbyen og retningslinjene for lokalisering av bolig og bruk og vern av skog og fjellområder i regional plan. De påpeker også at forslaget går på bekostning av jordvern og kulturminneinteresser. Statsforvalteren fremmer innsigelser blant annet av hensyn til jordvernet og av hensyn til å sikre biologisk mangfold.

Det kom også høringssvar fra innbyggerne i området. 64 personer har skrevet under på et felles høringssvar hvor det spesielt påpekes tap av nærnatur, belastning på veinett og faren for overvann.

Johnsen argumenterer i sitt leserbrev mot utbyggingen blant annet av hensyn til skogens verdi for biologisk mangfold, friluftsliv og folkehelse.

Som innbygger på Røkeberg er det lett å stille seg bak argumentene mot den foreslåtte utbyggingen.

Sett i lys av de siste års hendelser med en pandemi som satt store begrensinger på transport av varer mellom land og regioner er det stor forståelse for behovet for å dyrke mat i Norge. Matvaresituasjonen er ytterligere tilspisset gjennom krigen i Ukraina og vi har stadig kunnet lese dystre spådommer om fremtidens tilgang på blant annet korn. For eksempel i NRKs artikkel 26.mars «Krigen i matfatet». Ikke bare vil utbyggingen på Røkeberg legge beslag på jord som dyrkes i dag. Den vil også, som Statsforvalteren påpeker, legge beslag på skogsarealer som er vurdert til å være dyrkbare. Landbruksminister Borch sitt forslag om å etablere kornlagre på gårdsbruk (Aftenposten, 12. mars) vil neppe hjelpe om tilgangen til korn stopper opp. Oljefondets 11.000 milliarder vil heller ikke kunne hjelpe befolkningen om det ikke finnes matvarer å få kjøpt. Jeg undrer meg over hvordan Senterpartiet, som forteller på sin nettside at de vil «sikre at jordvern blir overordnet i alle fremtidig arealforvaltning», kan gå inn for en utbygging av dyrka mark.

Pandemien har også vist oss viktigheten av å ha tilgang til friluftsområder i nærmiljøet. Mens landet stengte ned valfartet innbyggerne på Røkeberg våren 2020 til områdene rundt Gommerud og Røkebergtjern. Tilgjengelighet og nærhet til naturen er viktig for at folk skal benytte den.

Avslutningsvis blir spørsmålet: vil Øvre Eiker kommunes politikere la markedskreftene råde, eller vil de sikre livsviktige verdier for kommende generasjoner eikværinger?