Tirsdag hadde FAU på Hokksund ungdomsskole årsmøte. Der kom det fram at de hadde mottatt innspill fra foreldre som ønsket redegjørelse for plassutnyttelse og romfordeling.

Årets elevantall gjør at de opprinnelige basene på skolen ikke har plass til alle parallelle klasser på samme sted. Det har derfor blitt innført midlertidig ordninger.

Nå etterlyser foreldrene mer permanente løsninger.

– Det er har ikke vært noe stor pågang fra bekymrede foreldre, men mer en nysgjerrighet på hva som skjer nå når vi ser at elevtallet øker. I fjor var det fem paralleller og i år er det seks. Hva gjøres? Vi vil jo være i forkant av problemet. FAU sin rolle er da å videreformidle dette med skolen og kommunen, sier FAU-leder, Anne Gina Sveaass, til Eikerbladet.

LES OGSÅ: May-Britt (36) satser igjen og på Hokksund: – Litt redd for å prøve på nytt

Ikke plass

– Vi er ikke bare opptatt av hvordan vi løser dette nå, men også hvordan det kan løses langsiktig om elevtallet etter hvert stabiliserer seg på høyere nivå, sier Sveaass.

Skolen var den første skolen i Norge som ble bygget etter passivhusstandarden, den fikk 1. premie i en prekvalifisert arkitektkonkurranse. Skolen er utformet med bakgrunn i noen forutsetninger – som blant annet lærerantall, elevantall og mobilitet – og som av ulike grunner ikke er til stede i dag.

– Skolen som stod ferdig i 2012 ble bygget for at elevene skulle ha en mobil eller fleksibel romordning. Det ble ikke lagt opp til faste klasserom. Det fungerte ikke i en pandemi, men også før dette var det et klart ønske fra elever og lærere om i størst mulig grad å ha et fast rom. Derfor har vi gjort om et bibliotek, et verdensborgerrom og et par arbeidsrom til lærere til klasserom, sier rektor ved skolen Marianne Eystø.

Skolen har to auditorier som brukes fast som klasserom av 10. trinn på rullering. Auditoriene har fått montert nye digitale tavler og ventilasjonsanlegget har fått en ekstra sjekk. I tillegg har vaktmesteren fjernet flere av de fastmonterte stolene slik at det skal være lettere for elevene og bevege seg.

– Skal synke

Høsten 2020 ble muligheter og alternativer undersøkt sammen med byggeier og to representanter fra kommunen, som blant annet leder for oppvekst, Else Berit Kyte.

– Skolen var full fra dag en har jeg blitt fortalt. Den er bygget for 12 klasser, og dette skoleåret har skolen 15 klasser. Skolen har godt med areal, men for få og små klasserom gir utfordringer, sier kommunalsjefen for oppvekst til Eikerbladet.

Skolen ble for ordens skyld bygd til å romme 400 elever.

– I dag er det cirka 375 elever. Det er antall klasser som er problemet. Kommende år blir det 16 klasser og cirka 400 elever, sier Kyte.

Slik er prognosen

2021/2022: 375 elever

2022/2023: 390 elever

2023/2024: 363 elever

2024/2025: 324 elever

Bygger ikke ut

Da elevtallet er forventet å etter hvert synke er det foreløpig ingen planer om bygge ut skolen.

– Elevantallet er ventet å gå ned igjen, så foreløpig konsentrerer vi oss om å finne løsninger innenfor de rammer og det bygget vi har, sier rektoren.

– Skolen er i dialog med Oppvekstkontoret og byggeier om fremtidige løsninger i og med at vi blir en ekstra klasse også neste år.

Det er også iverksatt en rekke tiltak.

– Vi har som en midlertidig ordning flyttet lærerarbeidsplasser til mindre klasserom og så frigjort noen større areal som fungerer godt som klasserom, så er biblioteket imidlertid benyttet som klasserom, sier kommunalsjefen.

– Videre har vi vurdert å gjøre amfirom til ordinære klasserom, men det går dessverre ikke. Endelig konklusjon for kommende skoleår er ikke avgjort, sier Kyte.

Påvirkning

Det er ikke bare praktiske løsninger som skal undersøkes nærmere, men også hvordan tilværelse påvirker elevene og om situasjonen gjør noe med opplevelsen av tilhørighet, samhold og trivsel.

– Dette vil vi også undersøke i løpet av høsten. Men det er viktig å formidle at vi i pausene er plassene med klasserom stengt. Slik kan alle elever møtes på tvers ente ute, eller i felles kantine i storefri, sier rektoren.

Det vil også bli gjennomført trivselsundersøkelser for å få en bedre oversikt over hva elevene syns om situasjonen. FAU-lederen forteller at ikke sitter med et inntrykk at dette er noe «krise» for elevene.

– Det har ikke blitt gjort noen elevundersøkelser ennå, men vi har ikke fått noen signaler som tilsier at dette har skapt mistrivsel eller utfordringer for elevene. Vi vet jo også at rammebetingelsene påvirker elevene ulikt. Noen kan trives med mer dynamisk skolehverdag, mens noen har behov for mer forutsigbarhet. Så skolen må se på helheten og ta avgjørelser deretter. Vi i FAU følger opp at ledelsen og lærerne på HUS har dialog med elevene og justerer tiltak basert på tilbakemeldingene som kommer, sier FAU-lederen.

Sveaass opplever at ledelsen tar problemet på alvor og jobber med saken.

– Vi opplever absolutt at ledelsen på Hokksund ungdomsskole tar dette på alvor, har kontroll over situasjonen, er i møter og leter etter løsninger.