(Haugesunds Avis): – Jeg går aldri ut i friminuttene. Jeg låser døra og sitter i klasserommet.

Det fortalte «Thomas» i et intervju med Haugesunds Avis i januar.

Der snakket han åpnet om halvannet år med mobbing, og fortvilelsen over å ikke å få hjelp etter gjentatte ganger å ha fortalt om det til lærere, sosialrådgiver, rektor og politiet.

Ikke lenge etter skulle spesielt én ting være med og endre tilværelsen hans.

– Ikke noe vi har hemmeligholdt

«Thomas» går i 10. klasse nå. Siste året på ungdomsskolen.

– Etter at saken kom ut fikk jeg mange tilbakemeldinger. Folk visste at det var meg, og det var helt greit. Dette er ikke noe vi har hemmeligholdt, sier han.

15-åringen satte stor pris på støtten han fikk.

– I halvannet år følte jeg at det bare var mamma og pappa som brydde seg om meg. All støtten gjorde at jeg følte at jeg ble satt pris på og at folk brydde seg. Jeg tenkte med en gang at nå kom det til å ta slutt. Nå har jeg fått et helt annet liv.

– Endret alt for meg

Ikke lenge etter at «Thomas» sto fram med sin historie, møtte alle involverte i mobbesaken i Konfliktrådet. Der skulle de snakke sammen ansikt til ansikt.

Både foreldrene og ungdommene deltok. Alle sider av saken skulle fram.

– Det møtet endret alt for meg. Det var godt å få sett hverandre inn i øyene, snakket skikkelig sammen og lytte til det de sa til meg. Jeg tror både jeg og foreldrene mine trengte det, sier han.

Etter møtet ble det satt opp regler alle skulle følge. Det har fungert bra, synes «Thomas».

– Reglene ble fulgt og da stoppet mobbingen. Etter så lang tid uten å få hjelp hadde jeg ikke sett for meg at ting kunne endre seg så raskt, sier han.

«Unnskyld» ikke nok

Da skolene stengte på grunn av korona i mars, måtte samtlige elever ha hjemmeskole.

– Jeg tror nesten korona gjorde det enklere for meg, og kanskje også for de andre involverte. Samtidig visste jeg at om det skulle dukke opp nye ting på nett så var det bare å gi beskjed, for nå hadde jeg så mange som ville hjelpe.

«Thomas» gjentok i alle møter han deltok i at et «unnskyld» ikke var nok.

– Det er fint med en unnskyldning, men det må følges med over tid om det faktisk blir bedre. For min egen del var ting mye bedre og mer positivt etter bare noen måneder.

– Det beste vi har gjort

15-åringen angrer ikke på at han fortalte sin historie.

– Det endret mye. Da jeg så hvor mange som ville hjelpe og støtte, følte jeg meg ikke så hjelpeløs lenger. Det beste vi har gjort er å være åpne om det. Jeg håper min historie kan vise at det er hjelp å få om du har det vanskelig. Ikke gi deg, sier han.

Da han sto midt oppi det, hadde han ikke lyst til å gå på skolen.

– Jeg trives godt på skolen nå. Alle vet hva som har skjedd og hvordan jeg har hatt det. Nå føler jeg meg trygg rundt de fleste, sier han.

Tror det har hjulpet mange andre også

Foreldrene til «Thomas» har støttet ham hele veien, og har ikke lagt skjul på at det har vært tøft å se at de hjelpeløst ble vitne til at ingenting endret tilværelsen for ham.

– Det var rett å gå ut med dette. Det virker som det har hjulpet mange andre også, sier moren.

Hun forteller at endringer på skolen etter at saken ble kjent gjorde at «Thomas» etter hvert fikk en bedre skolehverdag med god oppfølging.

– Samtidig bidro Konfliktrådet til at det gikk så bra som det gjorde. De har vært helt fantastiske, sier hun.

Fotballaget slo ring rundt ham

Familien har opplevd mye støtte.

– Bare positive reaksjoner. Fotballaget slo ring rundt ham, naboer og venner har støttet oss og flere politikere engasjerte seg mye, sier moren.

Hun trekker blant annet fram Arvid Bakken.

– Han sto virkelig i bresjen for at det skulle bli tatt på alvor og gjort noe med i skolen.

– Verdt hver eneste søvnløse natt

Familien sier endringen har tatt tid, men at de merket forskjell på sønnen da sommeren nærmet seg.

– Han slappet mer av, sov bedre og vi hørte at han lo mer. Vi fikk tilbake den gode, gamle sønnen vår, smiler de.

De beskriver årene da mobbingen sto på som krevende.

– Men når vi ser utfallet, er det verdt hver eneste søvnløse natt. Vår oppfordring til andre er å gi beskjed, uansett hvor tungt og vanskelig det er.