Norsk Hyttelag mener hytteeiere selv skal få velge hvilken kommune de vil avgi sin stemme i. Deres mest ytterliggående forslag går ut på å gi hytteeiere dobbel stemmerett – én der de bor – én der de har fritidsbolig. I utgangspunktet kan jo dette se ut som et konstruktivt forslag. At man ønsker å engasjere seg i hvordan kommunen man har hytte i drives, er prisverdig. Samtidig er det viktig å holde hodet kaldt og se hva disse forslagene egentlig innebærer.

Norge er i dag et moderne demokrati. Alle norske statsborgere som har fylt 18 år har stemmerett. Slik har det ikke alltid vært. Før 1814 hadde Kongen all makt, men med Grunnloven fikk menn over 25 år som enten var eller hadde vært embetsmann, selveiende bonde eller hadde eid eller bygsla matrikulert jord i mer enn fem år, stemmerett. Man koblet altså stemmerett til eiendom. Årene gikk, dette kravet falt bort, og i 1913 fikk også kvinner stemmerett i Norge. Allikevel ble det ikke allmenn stemmerett før 17. juli 1919, da også de som mottok fattigstøtte kunne få stemme.

Derfor er det helt uaktuelt og direkte bakstreversk å igjen koble eiendom med stemmerett.

Dette forslaget bør nok ikke forstås som adelens kamp mot allmuen, men mer som en kamp mot eiendomsskatt. Rent prinsipielt er eiendomsskatt en usosial ekstrabeskatning som rammer urettferdig. Rent praktisk er eiendomsskatt helt nødvendig for at noen kommuner skal kunne gi innbyggerne sine nære og gode tjenester. Det er ingen som elsker eiendomsskatt, men når regjeringa ikke gir kommunene gode nok økonomiske rammer, så blir det dessverre nødvendig. I dag har nesten 300 kommuner eiendomsskatt – det er rekordmange, men ikke noe man innfører for moro skyld.

Kommunene skal sørge for at alle personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Det er bra at flere og flere tilbringer mer tid på hytta, men det bringer også med seg økte utgifter for kommunen. Noen av de største utgiftene går til legevakt og hjemmesykepleie. Det er derfor i hytteeieres interesse at kommunen de har hytte i har god økonomi. Så kan man jo diskutere om regninga for disse tjenestene heller bør sendes til kommunen man er folkeregistrert i.

Jeg har jobba 7 år på Handelslaget i Eggedal i Sigdal kommune – ei typisk fjellbygd med mye hyttefolk. De aller fleste av de jeg møtte, var hyggelige folk som ønska det beste for bygda de hadde hytte i. Derfor handla de også på nærbutikkene i Prestfoss og Eggedal. Jeg tror derfor ikke politikken i kommunen hadde blitt snudd opp ned hvis hytteeiere også fikk stemmerett, men det er allikevel helt feil vei å gå det året vi feirer 100 år med allmenn stemmerett.

Jeg tenker dette heller bør være en gyllen anledning til å danne gode medvirkningsorgan for hytteeiere og styrke de som allerede eksisterer. For det er ikke sånn at hyttefolks meninger ikke er viktige. Tvert imot. Lokalpolitikere har bare godt av å lytte mer til hva hytteeiere mener. Men skal man ha stemmerett i en kommune, må man bo og være folkeregistrert der. Ingen mennesker er så viktige at fortjener å ha to stemmer. Hver stemme skal telle like mye. Det er et totalt ufravikelig prinsipp. Jeg tror faktisk at de fleste som eier hytte også er uenige i forslaget, og at kravet fra Norsk Hyttelag ikke har så mye kraft bak seg.