Da Russland angrep Ukraina 24. februar i fjor, handlet Norge eksepsjonelt. Vi har tatt imot nesten 50 tusen flyktninger med åpne armer, Vy lot tidligere alle ukrainske flyktninger reise med toget gratis og regjeringen satte av ekstra millioner til flyktninger på budsjettet for 2023.

Dette er akkurat slik jeg ønsker at alle flyktninger blir behandlet. Ikke bare ukrainske.

Mennesker på flukt er ikke en politisk sak som kun var aktuell under borgerkrigen i Syria i 2015, eller nå som krigen i Ukraina foregår. Tusenvis av flyktninger, hovedsakelig fra Afrika og Asia, lever i forferdelige forhold uten å få grunnleggende behov dekket.

For første gang i historien melder FN at det er over 100 millioner mennesker på flukt i verden. De aller fleste av disse blir glemt bort av vestlig media.

Hvert år dør over tusen mennesker mens de forsøker å ta seg over Middelhavet med båt. I Moria-leiren i Hellas bor det 20.000 mennesker på et område ment for 3000 personer.

Det blir diskutert hvor akutt forskjellige flyktningbølger er, men jeg tror at alle som blir tvunget til å flykte fra landet sitt, trenger akutt hjelp. Det er fordi ingen som flykter gjør det av fri vilje, og de som flykter kommer ofte med ingenting.

Før Ukrainakrigen kunne det virke som at det ikke var noen flyktninger som ville til Norge. Det var bare 2300 som søkte om asyl i Norge i 2019. Grunnen til dette er at Europa fører en streng grensepolitikk. Det er ikke fordi det ikke er mennesker på flukt. I Libanon, et område mindre enn Buskerud, er det over 800.000 flyktninger. I Tyrkia er det nesten fire millioner. Samtidig sender den Europeiske kystvakta båter med flyktninger som nettopp har kommet inn til land i Europa, ut på havet igjen. Dette kalles ulovlige pushbacks. I løpet av de siste tre årene har 38.000 blitt møtt med denne praksisen, og Norge er med å finansiere det gjennom den Europeiske kystvakta Frontex.

Vi trenger en bedre flyktningpolitikk i Norge. En flyktningpolitikk som tar hensyn til menneskeliv, og ikke kun fokuserer på tall og økonomi.

I høst er det kommune- og fylkestingsvalg. Da er det ofte skoler, helsevesen og lokale saker som blir diskutert. Jeg håper at vi ikke glemmer det internasjonale perspektivet i debattene også.

Hvor mange flyktninger en kommune skal ta i mot bestemmer kommunen selv. En liten kommune som Øvre Eiker kan gjøre en forskjell i verden, og en stor forskjell for enkeltmennesker. Ved politisk vilje kan vi hjelpe enkeltmennesker å få et verdig liv.