Skolebygg i koronaens tid: – Det er for tidlig å låse seg i snevre retninger uten returmulighet

TREKK PUSTEN: Andreas Størdal i Øvre Eiker Venstre ber sine politiske kolleger tenke seg om og å skynde seg litt mer langsomt.

TREKK PUSTEN: Andreas Størdal i Øvre Eiker Venstre ber sine politiske kolleger tenke seg om og å skynde seg litt mer langsomt. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.1. april 2020 leverte Oppgaveutvalget sitt endelige forslag til hva slags skolestruktur vi skal ha i kommunen for videre administrativ og politisk behandling. Da hadde hele lokalsamfunnet allerede vært nedstengt i tre uker. Mulighetene for gode diskusjoner, prosesser og innbyggerinvolvering siden har vært begrenset. Samtidig har det i stillhet foregått en avgjørende debatt om framtida til Hokksund barneskole. Forslaget som nå ligger på bordet er at dagens barneskole på Lerberg legges ned til fordel for en ny skole på Loesmoen.

Grunnlaget for denne beslutningen fremstår som begrenset, og det er en rekke tekniske, økonomiske og planmessige konsekvenser rundt en løsning for Hokksund barneskole som ikke er tilstrekkelig belyst.

For å nevne noen:

  • Hva vil en ny barneskole på Loesmoen koste? Det finnes per i dag ikke noe budsjettestimat for prosjektet som er basert på et teknisk konsept og analyser av nødvendige tiltak f.eks. på trafikk- og infrastruktursiden.
  • Hva kan man få ut av dagens barneskole, et bygg i god underliggende teknisk stand, dersom man gjør nødvendige oppgraderinger og kombinerer dette med en bygging av flerbrukshall og tilleggsarealer slik idretten har foreslått? Her kan det nevnes at Norconsult opererer med referansetall hvor kostnad for rehabilitering utgjør 30-50% av kostnaden per kvadratmeter sammenliknet med kostnaden for nybygg.
  • Hva kan man spare dersom man «bare» bygger en 2-parallell barneskole på Loesmoen, og bruker hele, eller deler av denne innsparingen, til rehabilitering på Lerberg, og viderefører eksisterende skole som 2-parallell?
  • Mange hevder at tomta på Lerberg er for liten til å huse en stor skole – hvordan kan det ha seg når det samlede arealet tilgjengelig til skoleformål er nesten 20 mål, og det totale arealet inkludert idrett er over 40 mål – tilstrekkelig i henhold til dagens normer?
  • Gjennomsnittlig skolevei vil anslagsvis øke med 15-20% ved en flytting fra Lerberg til Loesmoen. Potensielt mer på sikt ettersom 80% av elevveksten de neste fem årene er forventet å komme nær skolen på Lerberg, i henhold til tallene fra Oppgaveutvalgets rapport. Er dette god miljøpolitikk med tanke på fokuset om å redusere trafikkmengden i kommunen generelt, og gjennom Hokksund spesielt?
  • I over 15 år har Øvre Eiker hatt en tydelig strategi i kommuneplanen med å legge til rette for utvidelse av Hokksund mot øst hvor det finnes tilgjengelige arealer for dette; særlig ved å regulere tomter og boliger som er egnet for unge i etableringsfasen. Dette har tjent kommunen godt, og er noe som de tidligere posisjonspartiene skal ha honnør for.
    Det har gitt en betydelig vekst av innbyggere i etableringsfasen, som igjen fører med seg hundrevis av millioner i investeringer og økte skatteinntekter for kommunen. Skal vi gå vekk fra denne strategien nå?
  • Og apropos planverk. Vi vet lite om hva en reguleringsprosess for en helt ny skoleplassering på Loesmoen vil bringe, særlig med tanke på aspekter som trafikkmengde og trafikksikkerhet, nærområder og grunnforhold – hvis vi går «all in» på dette alternativet nå.
    Hva gjør vi dersom det senere oppstår utfordringer med denne plasseringen? Rykker tilbake til start?
  • I tillegg til å være beliggenhet for en barneskole, er området på Lerberg også i dag det eneste større nærmiljøanlegget på «Østsida». Dersom man river skolen der for å bygge leiligheter, har idretten selv flagget en usikkerhet rundt hva som skjer med Falkbanen. Risikerer man at dette anlegget også forsvinner i prosessen?

Vi vet at investeringsbudsjettet i kommunen fram mot 2030 blir stramt, og vil avhenge av at kommunens positive trend med tanke på økonomisk vekst, kostnadseffektivitet og innbyggervekst fortsetter. Utviklingen de siste månedene vil neppe bidra til noen forbedring, og investeringsbehovene er mange.
Er det da riktig å vedta et løp hvor det eneste sporet er å bygge en helt ny storskole som kommunen muligens ikke har råd til uten å utsette investeringer i andre bygg, innføre eiendomsskatt eller kutte i driftsbudsjettet? Bør vi ikke i det minste gjøre en skikkelig analyse av andre og potensielt rimeligere løsninger, slik at vi sikrer oss muligheten til å dekke investeringsbehov vi har ved skolebyggene i Vestfossen og på Ormåsen, til ny kommunal barnehage, svømmehall og til oppgraderinger av rådhuset, for å nevne noe?

I sum mener Venstre at det er for mange momenter rundt en løsning for Hokksund barneskole som per i dag ikke er avklart, og som må avklares før vi er i posisjon til å fatte en forsvarlig avgjørelse. Vi mener det er for tidlig å låse seg i snevre retninger uten returmulighet, og kommer derfor til å jobbe for et vedtak som sikrer en framtidsretta skolestruktur i Øvre Eiker, og en løsning for Hokksund barneskole til beste for hele kommunen og innenfor forsvarlige økonomiske rammer.

Vi trenger en mulighetsstudie med forslag på ulike skisser og tekniske løsninger, utredninger av konsekvenser for trafikk, (nær)miljø og grunnforhold, og troverdige økonomiske beregninger. Ikke minst må lokaldemokratiet få bedre tid til å virke, og vi må ha tid til en prosess hvor en løsning for barneskolen også kan vurderes nærmere i sammenheng med den overordnede kommuneplanen, og særlig økonomiplanen. Alle, inkludert Venstre, forstår at det haster med å finne en løsning, men dette vil ikke forsinke prosessen slik enkelte påstår. Det må uansett gjøres en slik studie for alternativet på Loesmoen.

Venstre vil prioritere et investeringsbudsjett hvor vi forholder oss til de midlene vi har, og får til en fornuftig og rettferdig fordeling mellom alle områder i kommunen. Og sist, men ikke minst: Vi vil prioritere det vi mener er det aller viktigste for å gjøre en kommune god å bo i: dyktige lærere som har nok tid til elevene, og muligheter for videreutvikling og videreutdanning, tilstrekkelig kapasitet i tjenestetilbudet, og et økonomisk handlingsrom som gir oss fleksibilitet i vanskelige tider.

Det begynner med å få konkrete skisser og tall på bordet for hvordan de ulike løsningene for Hokksund barneskole vil se ut og hva de vil koste – både nybygg, rehabilitering eller en kombinasjon av løsningene på Lerberg og Loesmoen – før man tar en endelig avgjørelse.

I andre prosesser har Øvre Eiker, selv om ikke alle har vært enige i starten, lyktes med å skape bred enighet om langsiktige løsninger gjennom å bruke tid og belyse alle sider av saken skikkelig før man fatter en beslutning. Alternativet ved å presse gjennom en ensporet avgjørelse på kort tid, vil dessverre ofte innebære store og små grupper som ikke føler seg hørt, steile fronter og omkamper ved senere anledninger.

Det bør vi forsøke å unngå i en så viktig sak om dette.

Artikkeltags