Tirsdag 13. juni vedtok Stortinget å innvilge Vikens søknad om oppdeling. Dermed ligger nå alt til rette for at Buskerud fylke gjenoppstår 1.1.2024. Arbeidet med å bygge Buskerud er allerede godt i gang. Fylkestinget har valgt å nedsette tre geografiske utvalg for å sikre god forankring i arbeidet. Geografisk utvalg for Buskerud har allerede hatt flere møter og jeg vil berømme mine politiske kolleger for konstruktivitet og iver i arbeidet, til tross for uenighet om oppløsningsvedtaket. Det lover godt for at vi skal bygge et best mulig fylke.

I nye Buskerud må vi sikre bedre folkelig og geografisk representasjon i fylkesting og utvalg, og legge til rette for at innbyggere i fylket enklere kan komme med gode innspill til de folkevalgte som igjen kan føre til politiske vedtak. Derfor økes blant antall medlemmer i fylkestinget fra hva vi hadde i gamle Buskerud fylkesting (fra 43 til 47). Forhåpentligvis vil dette sikre at større deler av fylket vil oppleve seg bedre representert.

Det må være en klar ambisjon at hele det nye fylket skal oppleve at de blir sett, hørt og prioritert. Hele fylket skal ha tilgang på gode tjenester og sikres god regional utvikling. For å få til dette må fylket være offensive i samarbeid med den enkelte kommune, region og næringsliv med gjennomføring av prosjekter og tiltak.

Fylkeskommunen skal ikke være noen overkommune. Det skal være et godt og tillitsfullt samarbeid mellom fylket og den enkelte kommune. Fylkets oppgave er å se areal- og samfunnsutviklingen i et regionalt perspektiv, men vi lykkes ikke med dette hvis vi ikke lytter til og samarbeider med kommunene. Dette er særlig viktig i planarbeidet. Fylket skal også oppleves som ubyråkratisk, lett å komme i kontakt med og være en aktør som kan bidra med fagkompetanse på områder hver enkelt kommune ikke kan ha i egen stab til enhver tid.

Erfaringene etter pandemien gir oss nye muligheter. Alle ansatte i administrasjonen trenger ikke sitte fysisk på fylkeshuset i Drammen. Når vi i mye større grad kan åpne for bruk av hjemmekontor, så øker også det geografiske rekrutteringspotensialet. I nye Buskerud må vi derfor legge til rette for at folk i administrasjonen kan bo og arbeide fra hele fylket. Det vil også stryke den geografiske kunnskapen til de ansatte. Det igjen er jeg helt sikker på vil føre til bedre politiske vedtak og tjenester til innbyggerne.

Norge har et stort behov for flere fagarbeidere i fremtiden. Særlig innen helsesektoren og bygg og anlegg vil det være behov for å utdanne flere. Det betyr at Buskerud fylkeskommune må øke tilbudene vi har innenfor disse fagene. Selvsagt i tråd med hva næringslivet etterspør og kan tilby av læreplass etter endt opplæring i skole. Buskerud skal være best på å utdanne folk til det samfunnet trenger i framtida, og vi skal ha et bredt utdanningstilbud i både bygd og by. Ungdom skal slippe å måtte flytte på hybel for å ta videregående opplæring.

Fylkesveiene kan betegnes som selve blodårene i fylket vårt, og vi er avhengig av å ha gode fylkesveier for å få samfunnet til å fungere. Det sikrer arbeidsplasser over heler fylket, trygge skoleveier, trafikksikkerhet og enklere hverdag for folk flest. I Viken har Senterpartiet jobbet for å prioritere dette arbeidet hver dag. Vi har gjort mye, men er langt fra i mål. Dessverre har rammene fra staten i årevis vært for dårlige. Skal vi klare å ta igjen det store vedlikeholdsetterslepet, trengs det et krafttak nasjonalt.

Her har heldigvis regjeringa, gjennom Hurdalsplattformen, varslet at det skal utarbeides en helhetlig plan for å ruste opp fylkesveiene. Det gjør meg optimistisk på at vi i nye Buskerud skal kunne gjennomføre et skikkelig løft for fylkesveiene våre. Senterpartiet kommer til å prioritere dette høyt.

Utover dette har vi selvsagt store ambisjoner også på andre felt, f.eks. innen klima og miljø, kultur, idrett, næringsutvikling, tannhelse mm. Nå går vi inn i en tid hvor vi skal meisle ut nytt partiprogram, og vi mottar gjerne forslag fra folk i hele Buskerud.

Senterpartiet har store ambisjoner for å bygge et fylke som folk skal være stolte av.