De røde maidagene

LEDER: Stig Odenrud er ansvarlig redaktør i Eikerbladet.

LEDER: Stig Odenrud er ansvarlig redaktør i Eikerbladet. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LederSkal vi juble eller gråte over alle de røde dagene i mai? 2018 er et jubelår for alle som elsker disse dagene, og i år er alle fire plassert slik på kalenderen at vi ikke går glipp av ei eneste helg. Maksimal uttelling med andre ord. Vi har allerede gjort unna 1. mai tirsdag, arbeidernes internasjonale kampdag, noe som sikkert fristet mange til å ta en fridag mandag. 1. mai som fridag i Norge ble for øvrig innført under krigen av ministerpresident Vidkun Quisling, den 23. april 1942 som «arbeidets dag» etter tysk forbilde. Vedtaket ble opphevet etter frigjøringen i 1945, men dagen ble gjeninnført som offentlig fridag av Stortinget i 1947. Tross denne inngangen til fridagen er det neppe mange som vil avskaffe 1. mai som rød fridag, selv om de også finnes. 17. mai står naturlig nok sterkest og det er ingen som vil ta vekk den fra kalenderen.

Striden står først og fremst om de røde dagene med religiøs tilknytning. Både Kristi himmelfartsdag (39 dager etter første påskedag) og 2. pinsedag (pinse: 50 dager etter at Jesus, ifølge Det nye testamente i Bibelen, sto opp fra de døde). 2. påskedag og 2. juledag er også dager noen tar til orde for å fjerne som både røde, og i alle fall som fridager. I år og neste år får vi 12 fridager ekstra, inklusiv julaften og nyttårsaften. I 2016 var det «bare» åtte, mens det i 2020 blir ti slike dager.

Det er ingen andre land som har så mange røde dager i løpet av ett år som Norge. Vi må også ta med skjærtorsdag som har blitt en norsk «høytidsdag» for både «Harry-handlere» og rånere. I Sverige har de på langt nær så mange røde fridager som oss. I realiteten er det snakk om en drøy uke med ekstra «ferie» for mange. Vi skriver «for mange» fordi det er mange som må på jobb selv om dagen er aldri så rød og hellig på kalenderen.

De røde dagene gir oss mulighet til et ekstra pusterom, og anledning til å bevilge oss noen ovale helger, eller miniferier. Det er vel og bra, men samtidig bryter det opp rutiner og produksjon. Hva sier du til å droppe skjærtorsdag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag og 2. juledag som fridag, og heller få en hel uke ekstra ferie som du selv kan disponere? Er det best både for deg, familie og arbeidsgiver?

Artikkeltags