Er det ikke nok snart?

DEL

Leder

Mars, ja. I alle fall i april må det være over. Snøen, så fryktelig mye av den også. Jeg er lei, og synes vi har fått vår kvote for en stund. Takke meg til en grønn og viril plen som må stelles en gang eller to i uka. Shorts, 25 grader, lett bris, sol sommer og herlighet. Kanskje en kald en på verandaen til grillmaten en helt vanlig tirsdag eller onsdag. Nå snakker vi.

Jeg skjønner godt at mange som har anledning til det blir værflyktninger, til mer sydlige strøk der de knapt har hørt om snøskuffe. Det er jo en grunn til at vi har trekkfugler også. Tenk på diktet til Bjørnstjerne Bjørnson, han som valgte seg april. April «fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter,– i den blir sommeren til», slik det heter i dikterens andre vers.

I år er det ikke sikkert april holder. «Kom mai du skjønne milde», skrev Christian Adolf Overbeck, eller «Vi sitter i slørblå junikveld og svaler oss ute på trammen, slik», som Hans Børli så vakkert formidler det. I år kan det fort bli St. Hans-feiring med rim på pipa. Og da er det bare et halvt år til jul og ny vinter. Hutte meg tu!

Er du irritert nå – i disse OL-tider? Snakk om dårlig timing på å snakke ned vinteren. Akkurat nå når norske medaljer nærmest hagler inn mellom vindkastene (og bomskuddene) i Sør-Korea. Hva skulle vi gjort uten vinter og vinteridrett? Sommeridrettene i Norge er jo nærmest å regne for en parentes, selv om vi opplever noen høydepunktet annethvert skuddår. Jo da, jeg ser at det er kjekt å ha snø hvis en skal bli god på både bortover- og nedoverski. Jeg ser også gleden vi alle opplever når «Ja vi elsker» ljomer ut av TV-kassa fra andre verdensdeler. Det gjør noe med oss, og minner oss i alle fall om at vi stort sett er bedre enn svenskene i alt. Det i seg selv er jo en seier.

Det blir nok vår og sommer i år også. Fram til da har jeg en oppfordring til alle dere som brøyter snø med traktor og fres på private veier. Ikke legg igjen en ruke av den snøen på offentlig vei. Det er en potensiell dødsfelle når du og jeg kommer susende i 80 km/t og aner fred og ingen fare. Vi ser ikke ruka, for alt er hvitt mot hvitt.

Artikkeltags