Finanstilsynet slår alarm om nordmenns høye gjeld

NY RAPPORT: Finanstilsynet med direktør Morten Baltzersen i spissen er ute med de seneste vurderingene av finansmarkedene og finansiell stabilitet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

NY RAPPORT: Finanstilsynet med direktør Morten Baltzersen i spissen er ute med de seneste vurderingene av finansmarkedene og finansiell stabilitet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Av

Finanstilsynet advarer mot at høy gjeld og høye eiendomspriser utgjør «en betydelig risiko» for den økonomiske og finansielle stabiliteten i Norge.

DEL

Finanstilsynet er tirsdag ute med sin halvårlige rapport «Finansielt utsyn». Her gir tilsynet sin vurdering av tilstanden i norsk økonomi og spesielt finansmarkedene og den finansielle stabiliteten.

Tilsynet skriver i denne rapporten at gjeldsveksten blant husholdningene i flere år har vært høyere enn inntektsveksten. Gjeldsbelastningen er høyere enn noen gang.

Sårbare

– En stor andel av husholdningene er sårbare for inntektsbortfall og renteøkning. Den høye gjeldsbelastningen innebærer at selv en moderat renteoppgang vil føre til betydelige høyere rentebelastning, advarer finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

– Mange husholdninger har veldig mye gjeld, som gjør dem sårbare. Gjelden vokser i en takt som er høyere enn inntektsveksten, understreket Baltzersen på en pressekonferanse tirsdag.

Finanstilsynet har som vanlig stresstestet de norske bankenes soliditet og risikoevne, men også vurdert markedet for forbrukslån. Tilsynet har vært sterkt kritisk til utlånspraksisen i seks forbrukslånsbanker som har hatt stedlig tilsyn.

470.000 saker til inkasso!

Misligholdet i de bankene Finanstilsynet undersøkte, lå på 8 prosent. Over 21 milliarder kroner i forbrukslån var til inndrivelse ved utgangen av 2018. Det er en økning på 18 prosent det seneste året. Gjennomsnittlig inkassosak lå på 45.000 kroner, fordelt på hele 470.000 saker.

– Det betyr ikke nødvendigvis at det er 470.000 personer om har saker til inkasso, det kan være personer som har mange saker, sa Baltzersen på konferansen. På spørsmål fra Nettavisen Økonomi om det kan bli aktuelt med å frata noen banker konsesjonen, som Forbrukerrådet har tatt til orde for, svarer Baltzersen:

– Bankene skal varsles før et slikt tiltak, og det kan bli aktuelt å vurdere andre tiltak. Det vi har avdekket, er uheldig, og vi har også brukt ordet alvorlig. Vi forventer at de merknadene og det vi fant bidrar til en sunnere kredittpraksis.

Vil tape mye mer

Finanstilsynet skriver nå at veksten i husholdningenes forbrukslån har avtatt noe, men årsveksten er fortsatt høy. Tilsynet konstaterer at både mislighold og tap øker.

– Det som kjennetegner dette området, er at forbrukslån har gitt veldig god inntjening, som følge av lave tap og en god rentemargin. Men tapene har økt og i første kvartal kommet opp på 2,8 prosent omregnet til årsbasis, sa Baltzersen.

– Tapstallene kan være betydelige og mye høyere enn det vi har sett historisk. Tapene fremover reflekterer ikke de historiske tapstallene, advarte finanstilsynsdirektøren.

Ute av stand

– Det er en risiko for at sårbare husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente som de senere ikke vil være i stand til å betjene. Dette kan føre til utlånstap og tap av omdømme for bankene og stor personlig belastning for den enkelte låntaker, sier Baltzersen i pressemeldingen.

Når det gjelder boligmarkedet, konstaterer Finanstilsynet at boligprisene i Norge har vokst mye over lang tid. Boligprisene er nå på om lag samme høye nivå som før prisfallet i 2017.

Veksten i boligprisene har vært moderat den siste tiden. Finanstilsynet advarer imidlertid mot at en høy prisvekst over lang tid har bidratt til å øke fallhøyden i eiendomsmarkedene. Økningen i gjelden har en nær sammenheng med økningen i boligprisene.

Stresstestes

Finanstilsynets stresstester årlig de norske bankene for hva de tåler av tilbakeslag i internasjonal økonomi, kraftig renteoppgang, fall i boligpriser og fall i aksjemarkedene.

Stresstesten for 2019 viser at mange banker kan bli hardt rammet ved et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Tilsynet medgir riktig nok at sannsynligheten for at det skal skje, er lav, men det er heller ikke urealistisk.

– Finanstilsynets stresstest viser at flere banker ikke vil tilfredsstille de regulatoriske kravene til kapitaldekning ved utgangen av perioden. Beregningene understreker behovet for å opprettholde kapitaldekningen i bankene, sier Baltzersen.

– Det er viktig at den bedringen av kapitaloppbyggingen og den soliditeten som har funnet sted de seneste årene, ikke svekkes, sa han på pressekonferansen.

Litt mer folkelig sagt må bankene nå sørge for å ha nok egenkapital. Den må være høyere enn de minimumskravene myndighetene har satt.

Må kjøpe ute

Mange norske banker, særlig de største, henter i betydelig grad sine innlån i norske og utenlandske penge- og kapitalmarkeder. Det gjør bankene sårbare hvis det skulle oppstå en internasjonal markedsuro, slik at de får problemer med finansieringen.

Norske banker har en likviditetsrisiko, ved at de låner ut til personer og bedrifter for mange år fremover. Men innlånene de henter i kapitalmarkedene har en løpetid fra noen måneder til noen få år.

Dermed kan det oppstå en risiko for at bankene ikke får refinansiert disse lånene, eller at refinansieringen skjer til en betydelig høyere rente. Det skjedde under finanskrisen for drøyt ti år siden.

Advarte mot uro

I den forrige rapporten fra desember i fjor var oppsummeringen at utviklingen i norsk økonomi er god. Høye eiendomspriser og høy og økende gjeld i husholdningene gjør likevel at den norske økonomien er sårbar.

For et halvt år siden advarte Finanstilsynet mot at en sterk renteoppgang, ny internasjonal finansuro eller andre økonomiske sjokk kan føre til kraftig fall i eiendomsprisene. Det kan ende med en brå nedgang i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester.

Et halvt år senere kan man konkludere med at den norske styringsrenten er satt opp med til sammen 0,5 prosentpoeng, i januar og i mars. Markedet priser nå inn med svært stor sannsynlighet en ytterligere renteøkning på 0,25 prosentpoeng i juni og ytterligere en økning i høst.

Artikkeltags