Nå stiger rentene – fastrentelån kan bli dyrere

Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB sier rentene stiger fordi det er bedre utsikter for økonomiene.

Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB sier rentene stiger fordi det er bedre utsikter for økonomiene. Foto:

Av

Drømte du om å ta opp et billigst mulig fastrentelån, burde du ha gjort det i august. De lange rentene er klart på vei oppover.

DEL

(Nettavisen): Nettavisen Økonomi har i høst skrevet om de til dels panikkartede bevegelsene for lange norske statsrenter.

I august var det en kraftig nedgang. Storebrand kom med et drømmetilbud på fastrentelån som blant Nordnets spareøkonom Bjørn Erik Sættem slo til på. Han traff trolig innertieren, da han bandt renten i ti år fremover til svært lave 2,49 prosent. Det kan du glemme i dagens rentemarked og i tiden fremover.

De seneste dagene har det vært en kraftig oppgang i de lange norske statsrentene. Renter på norske statsobligasjoner med 3, 5 og 10 års løpetid påvirker indirekte hvor mye du må betale for et fastrentelån.

GODT OVER BUNNIVÅENE: Den tiårige norske statsrenten er opp 0,40 prosentpoeng fra bunnen i august til ca. 1,50 prosent. Foto: (Trading Economics)

GODT OVER BUNNIVÅENE: Den tiårige norske statsrenten er opp 0,40 prosentpoeng fra bunnen i august til ca. 1,50 prosent. Foto: (Trading Economics)

De norske statsobligasjonsrentene følger i stor grad de tilsvarende internasjonale rentene og ikke endringer i styringsrenten til Norges Bank. Denne renten er for tiden på 1,50 prosent og styrer de korte pengemarkedsrentene og dermed de flytende boliglånsrentene. De korte rentene er bare marginalt opp de seneste ukene.

Handelsoptimisme

– Renteoppgangen skyldes optimisme koblet til en første handelsavtale mellom USA og Kina. Det er en positiv risikostemning i markedet, som blant annet har ført til rekordhøye børser i USA, sier sjefstrateg Erica Dalstø i SEB til Nettavisen Økonomi.

Den tiårige norske statsrenten var 7. august helt nede på 1,08 prosent. Tre måneder senere er denne renten nesten oppe på 1,50 prosent, altså på nivå med styringsrenten til Norges Bank.

– Er rentebunnen nådd, eller tror du statsobligasjonsrentene igjen kan komme ned mot 1 prosent?- Nei, styringsrenten til Norges Bank og vekstutsiktene for norsk økonomi tilsier ikke det. Vi tror styringsrenten vil ligge i ro de kommende årene, svarer Dalstø.

– Det er begrensede muligheter for både en renteøkning og rentenedgang på kort sikt, men de lange norske rentene følger i veldig stor grad utviklingen ute, minner igjen sjefstrategen om.

Bankene må byttelåne

Men en ting er rentene på norske statsobligasjoner. Det som er viktigere for hva du må ut med for et fastrentelån, er de såkalte byttelånsrentene i markedet mellom faste (lange) og flytende (korte) renter: swaprentene (swap – bytte).

Swaprentene er fastrentene bankene må betale i det profesjonelle rentemarkedet. Bankene gir fra seg lån med flytende renter og bytter til seg lån med fast rente for å kunne låne videre ut med en avtalt rentesats til kundene i 3, 5 eller 10 år fremover.

Swaprentene følger i stor grad utviklingen i statsrentene og sier mye om bankenes innlånskostnader ved fastrentelån. For tiden ligger swaprentene på nesten 2 prosent.

Rentesatsene ser du her.

Økningen må komme

Når swaprentene stiger over tid, betyr det etter hvert dyrere fastrentelån til bankkundene. Swaprentene har i lengre tid ligget 0,35-0,40 prosentpoeng over de tilsvarende statsrentene. I dagens marked er forskjellen 0,50 prosentpoeng.

En titt hos Finansportalen.no viser at de beste femårige fastrentene til boliglånskundene gis til en effektiv rente på ca. 2,80 prosent. Vil du binde renten i ti år fremover, kan du gjøre det til en marginalt høyere rente.

– Hva tror du om renteutviklingen fremover?- Lange renter følger forventningene om økonomisk vekst og har nå i stor grad priset bort risikoen for nedgangstider i nærmeste fremtid. Renteoppgangen ventes å fortsette på kort sikt.

– Samtidig er det tydelige signaler fra både den europeiske og den amerikanske sentralbanken at det skal veldig mye til å sette opp renten. Oppsiden bør derfor være begrenset svarer Dalstø. Med andre ord ligger det ikke an til noen stor renteoppgang.

Gjentar ikke feilen

– Det er mer sannsynlig at sentralbankene vil stimulere veksten ytterligere ved å holde rentene i ro. Jeg tror ikke Federal Reserve gjentar feilen fra desember i fjor da de hevet renten og drev markedsrentene enda høyere, sier Dalstø.

Det som kan endre rentebildet, er et tilbakeslag for en ordnet utgang av EU for Storbritannia (Brexit) og en ny opptrapping i handelskrigen mellom USA og Kina.

– Da kan rentene snu nedover, sier Dalstø.

Temperaturmåler

Rentene er en viktig temperaturmåler på økonomien. Høyere renter er negativt for låntakerne, men signaliserer noe positivt om vekstutsiktene i økonomien. Nedgangstider betyr lavere rente, men lavere lønnsvekst, oppgangstider høyere rente og høyere lønnsvekst.

– Ja, de høyere rentene er positive ved at det er forhåpninger om at USA og Kina mot slutten av måneden signerer den første delen av handelsavtalen. Dette er etterlengtet i markedene og vil forhåpentlig stabilisere utsiktene, svarer Dalstø.

I Europa har man fryktet at USA vil legge en toll på import av europeiske biler. Det vil i så fall være klart negativt for den europeiske bilproduksjonen.

– Men mandag kommenterte den amerikanske handelsministeren Ross at USA kanskje ikke trenger å innføre biltoll, som fremfor alt vil berøre EU og Japan. Det er et veldig positivt signal. Til gjengjeld skal europeiske bilprodusenter øke produksjonen av biler i USA, sier sjefstrategen.

DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland skriver i en morgenrapport at økt optimisme rundt handelsavtalen mellom USA og Kina har ført til oppgangen i de lange rentene.

Den effektive renten på den tiårige amerikanske statsobligasjonen – også kalt verdens viktigste rente, er nå oppe på 1,85 prosent. For to måneder siden var denne renten på 1,47 prosent, som illustrerer den kraftige internasjonale oppgangen.

Artikkeltags