Finanstilsynet slakter banker: Publiserer liste over verstingene

FÅR KRAFTIG KRITIKK: Banksjef Tine Wollebekk og Bank Norwegian er en av forbrukslånsbankene som får kraftig kritikk av Finanstilsynet. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

FÅR KRAFTIG KRITIKK: Banksjef Tine Wollebekk og Bank Norwegian er en av forbrukslånsbankene som får kraftig kritikk av Finanstilsynet. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Av

Finanstilsynet har funnet klare brudd hos seks forbrukslånsbanker. Forbrukerrådet vil inndra konsesjonene og kaller det systematiske regelbrudd.

DEL

Finanstilsynet har gjennomført stedlige tilsyn hos de seks bankene. Under gjengir vi en del av funnene, offentliggjort av Forbrukerrådet i en pressemelding fredag.

Forbrukermyndighetene er sterkt kritisk til det som er avdekket og har tittelen «Forbrukslånsbankene med systematiske regelbrudd» i overskriften. Samlerapporten viser ifølge Forbrukerrådet «klare brudd på spillereglene satt av tilsynet».

Hos Komplett Bank fant Finanstilsynet en kredittpraksis som ikke var «forenlig med krav til god forretningsskikk». Banken tilbyr blant annet kunder et høyere, forhåndsinnvilget, forbrukslån enn kunden har søkt om. Det er en praksis som styret i banken skal ha fastholdt som helt grei.

Tilsynet avdekket også at en tenkt lånesøker som etter Finanstilsynets vurdering ikke skulle fått innvilget lån, ville oppnå tilnærmet maksimalt lånebeløp hvis bankens satser og modeller for levekostnader legges til grunn.

Ikke realistisk

Hos Easy Bank fant Finanstilsynet at banken ikke benyttet realistiske nivåer for lånesøkernes livsutgifter. Bankens modell for å beregne lånesøkers betjeningsevne åpner for å innvilge forbrukslån til kunder som av Finanstilsynet oppfattes å ha en svak betjeningsevne.

Hos Bank Norwegian mener Finanstilsynet at de misligholdte lånene, som utgjør 10 prosent av alt utlån i banken, viser at «en betydelig del av bankens kunder» allerede har problemer med å betjene gjeld.

Tiilsynet fant det også nødvendig å presisere overfor banken at det var brudd med god forretningsskikk å tilby større lån enn det kunden har søkt om.

Svært høy misligholdsandel

Hos Instabank avdekket Finanstilsynet at andelen lån med mislighold over 90 dager var «svært høy», selv om banken selger unna misligholdt gjeld månedlig. Banken har heller ikke kontrollert hvor mye lånesøker må bære av husholdets boliglån. Det ansees normalt som en stor utgift for de fleste.

Også Instabank velger å tøye løpetiden i lånene. Et forbrukslån skal etter retningslinjene være nedbetalt etter fem år. Når de lange løpetidene kombineres med å lukke øynene for krav om fem prosentpoeng rentebuffer, innvilger banken ifølge Finanstilsynet dobbelt så høye lån som retningslinjene åpner for.

Urimelige løpetider

Hos Monobank fant Finanstilsynet at andelen misligholdte lån er «svært høy» . Misligholdet utgjorde i 2018 hele 11,3 prosent av alle utlånene.

Tilsynet finner også at banken bruker urimelig lang løpetid (7 år), og det er i brudd med retningslinjene.

Banken får også kritikk for optimistiske forutsetninger i sine modeller. Finanstilsynet mener Monobank tøyer bestemmelsen om at kunden ikke skal ha mer gjeld enn fem ganger inntekt.

Verst, slik Forbrukerrådet formulerer det i pressemeldingen, er det kanskje at banken aktivt bidrar til at lånesøkere får innvilget lån som overskrider maksimalgrensen i søknadskjemaet. Den øvre lånegrensen er på 500.000 kroner.

Hos Santander Consumer Bank hadde Finanstilsynet færre forhold å sette fingeren på enn de øvrige fem bankene. Tilsynet fant blant at banken ikke legger til grunn alle kostnader knyttet til bolig for lånesøkere som eier egen bolig.

Ikke skikket?

Forbrukerrådet er som nevnt kraftig kritisk til det som er avdekket i undersøkelsene til Finanstilsynet.

— Konklusjonen er at når bankene blir gransket, så avsløres det at de ikke klarer å utføre det bankhåndverket som samfunnet krever av dem. Det naturlige spørsmålet er om disse bankene i det hele tatt er skikket til å operere i markedet, sier direktør Inger Lise Blyverket i en pressemelding.

— Vi ser med bekymring på utviklingen i forbrukslånsmarkedet, og det haster å få på plass endringer. Sammen vil disse tiltakene sikre en mer forsvarlig utlånspraksis, og trygge norske forbrukere, fortsetter hun.

Lokker unødvendig

Forbrukerrådet mener blant annet at forbrukslånsbankene ikke må tillates å bruke markedsføring der kundene lokkes til unødvendig opptak av kreditt. Forbrukernes vaktbikkje påpeker at de samme bankene irettesettes av både Forbrukertilsynet for ulovlig markedsføring og Finanstilsynet for brudd på god forretningsskikk.

Bankene har lovet bedring. Forbrukerrådet skriver likevel i meldingen at finansmyndighetene i år omgjorde retningslinjene for salg av forbrukslån til en forskrift.

Dette grepet setter Finanstilsynet bedre stand til å inndra bankkonsesjonene. Forbrukerrådet skriver at tradisjonelt har løfter om bedring, kombinert med en plan for forbedringstiltak, vært nok til at konsesjonene ikke ryker for banker.

Mangler strukturer

— Men dette bør ikke bli utfallet denne gang. Det virker som om de seks undersøkte bankene mangler strukturer for å sikre god forretningsskikk, sier Blyverket.

Hun peker på at i andre bransjer kan aktørene miste konsesjonen hvis bruddene er grove nok.

— Vi bør ikke behandle selgere av forbrukskreditt annerledes, sier Blyverket.

Artikkeltags