(Dette ble første gang publisert i juni 2016)
Cirka 28 prosent av drammenserne har innvandrerbakgrunn per i dag, og blant disse er det mange muslimer som nå er inne i fastemåneden ramadan.
For mange ikke-muslimer virker en hel måned med faste mellom soloppgang og solnedgang, nesten uoverkommelig – og uforståelig. Men også muslimene selv, kan finne det utfordrende å faste.
Drammens Tidende har fått tilsendt denne saken fra Pia Høegh Skjørberg, elev ved Åssiden videregående skole, medier og kommunikasjon.
Hun har snakket med to muslimske jenter om utfordringene ved ramadan og deres tips til hvordan man gjør det enklere.
LES OGSÅ: Bordet fullt av godsaker på eid
Kan være vanskelig
Resmije Iseni (16) og Susann Nikkerud (16) sier at ramadan kan være vanskelig for mange. Særlig når man går på skole og spesielt nå i eksamenstiden.
Drammensjentene har imidlertid noen tips til deg som allerede faster, eller ønsker å faste.
LES OGSÅ: Et nytt liv i Norge
Veldedighet
Resmije fastet for første gang da hun var ni. Susann begynte å faste fast da hun var 12, før dette hadde hun fastet i ny og ne fordi hun syntes det var spennende å utforske fastefellesskapet.
Ting de begge praktiserer under Ramadan er bønn og veldedighet. De forteller at veldedighet er en veldig stor del av Ramadan, og at det først og fremst er derfor man faster.
– Det er veldig vanlig å se faste i sammenheng med veldedighet fordi fasten gjør at du får mer innsikt i de fattiges liv, forteller Susann.
LES OGSÅ: Du. Jeg. Vi to
Ramadan handler om flere ting
Resmije forteller at andre viktige ting man gjør under Ramadan er å be, lese Koranen, høre på surah og generelt være snill mot andre. Hun kan ikke arabisk, men leser Koranen på albansk.
Hun og familien gir også penger til de fattige via moskeen.
Videre forteller hun at hun faster for å føle hvordan de som ikke har tilgang på mat og drikke har det.
Ifølge wfp.org er det 795 millioner mennesker i verden som ikke har nok mat til å leve et sunt, aktivt liv.
LES OGSÅ: Unnis magiske reise
Mer empatisk
Susann forteller at hun faster først og fremst fordi det er en plikt å faste. Hun forklarer at fasten ikke bare handler om å avstå fra mat og vann, men også å avstå fra dårlige vaner. Fasten har også gjort henne mer empatisk.
-Du blir veldig tålmodig av å faste og mer forståelsesfull, og av den grunn blir du også mindre egoistisk. Man kan si at fasten bidrar til en kamp mot egoet.
Videre forteller hun at når hun studerer under fasten trenger hun ikke annen hjelp en troen sin for å konsentrere seg.
– Jeg får en ubeskrivelig varmebølge i brystet når jeg faster, og av den utleder jeg styrke.
«Man kan si at fasten bidrar til en kamp mot egoet»
-Susann Nikkerud
LES OGSÅ: Reisebrev fra Nairobi
Tips til andre ungdommer som faster eller ønsker å faste
Til slutt har de noen tips til andre ungdommer som faster, eller ønsker å faste i framtiden.
– Gjør ditt beste og vær tålmodig, så kommer det av seg selv. Jeg anbefaler alle ungdommer som faster eller ønsker å faste å ta del i fellesskapet. Enten i hjemmet eller i moskeen, forteller Susann.
Resmije forteller at du må ha viljen til å faste, og at hun blir motivert av andre rundt seg som også faster. Hun anbefaler appen i faste, der det står når soloppgang og solnedgang er.