– Bonden må også ha ei lønn å leve av

VIL HA MER: Fylkesleder Egil Christopher Hoen i Buskerud Bondelag vil ha mer i potten fra Staten i årets jordbruksoppgjør.

VIL HA MER: Fylkesleder Egil Christopher Hoen i Buskerud Bondelag vil ha mer i potten fra Staten i årets jordbruksoppgjør. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Bøndene går i lønnsforhandlinger med Staten, til tross for stor avstand mellom tilbud og krav.

DEL

JORDBRUKSFORHANDLINGENEDet er forhandlingsutvalget til jordbruket, satt sammen av representanter for Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som etter en møtet mandag ettermiddag vedtok å innlede forhandlinger med regjeringen.

Forhandlingene startet forrige tirsdag og skal være avsluttet onsdag 16. mai.

Regjeringen la fredag på bordet et tilbud verdt totalt 1 milliard kroner, mens bøndene kommer til forhandlingsbordet med et samlet krav på 1,83 milliarder kroner. I tillegg er det stor uenighet mellom partene om hvordan midlene skal fordeles, hvis de skulle klare å komme til enighet om en totalramme.

LES OGSÅ: I år blir rundballene gule

Må gi mer i potten

– Vi forventer at Staten gir oss mer i potten og bedre fordeling i forhandlingene som nå starter, oppsummerer fylkesleder Egil Christopher Hoen i Buskerud Bondelag som hovedtemaer i årets jordbruksoppgjør.

Den Hokksund-bosatte bondelagslederen forventer at resultatet av forhandlingene gir mulighet til fortsatt å ha et mangfold av bruk i hele Buskerud.

– Buskerud er et mangfoldig fylke med mange forskjellige produksjoner fra fjord til fjell, som et Norge i miniatyr. Vi sørger for mat, arbeidsplasser og åpne landskap. Om vi fortsatt skal ha aktive bruk over hele fylket vårt, må bonden også få ei lønn å leve av, sier Hoen. 

Men da må altså ramma økes og fordelingen bli bedre, understreker fylkeslederen.

LES OGSÅ: Lokale bønder skal selge matvarer via Facebook

Inntektsgapet øker

I år har Staten tilbudt jordbruket rammevilkår som er beregnet å gi 11.900 kroner i økte inntekter for full jobb som bonde.

– Det mener Staten gir prosentvis lik økning som andre grupper, men når vi veit at inntektsgapet til andre grupper har økt med rundt 40.000 kroner fra 2016–2018 er dette langt fra nok, vi lever av kroner og ikke prosent sier fylkesleder Hoen.

LES OGSÅ: Henning kjøpte sin første kalv som 13-åring – nå har han 200 dyr

Stor kostnadsvekst

Kostnadsveksten i landbruket har vært stor siste året, blant annet på grunn av økte drivstoffpriser, økte renter og økt pris på innsatsfaktorene. 

Når en bedrift får økte kostnader kan de i utgangspunktet øke prisen på varene. Bonden som opplever økte kostnader må håpe at Staten kompenserer for dette. 

– Noen synes kanskje ramma i tilbudet ser stor ut, men vi må huske på at det aller meste faktisk går til å dekke kostnadsveksten sier fylkesleder Hoen.

LES OGSÅ: Steinberg-folk og bønder reagerer mot dobbeltspor på jordet

Mange små og mellomstore i Buskerud

Buskerud strekker seg fra fjord til fjell, og har mange små og mellomstore bruk. 

– For at de unge skal ønske å overta må disse få et løft i inntektsmuligheter, dette var også et viktig poeng i kravet fra jordbruket poengterer Hoen.

Artikkeltags