Søndag var 30-åringen for 30. gang for å lete etter ei fin gran til hjemmet i Hokksund. Eikerbladet fikk være med på jubileet.

Juletrejakten

I det lette snøfallet som skapte skikkelig julestemning var det et 20-talls voksne og barn som fant veien til Åssida på Fiskum der Klunderud ønsket velkommen til juletrehogst.

Noen var noviser, mens den absolutte veteranen var Iselin Ophus fra Hokksund. For 30 år siden ble hun båret til skogs, og av naturlige årsaker husket ikke noe om sine første tur på pappas rygg.

– Etter hvert som jeg ble eldre husker jeg at jeg synes det var veldig langt og veldig tungt å rusle opp bakkene til juletreskogen. Men det er blitt lettere og lettere, sier Iselin.

– Helt til det blir tyngre igjen, slår skogeieren fast.

Les også: Mjøndalen-bedrift må permittere – må vurdere framtida

200 på topp

Han kan fortelle om litt varierende interesse, men at det på det meste nok var over 200 på plass i skogen for å hente tre.

– Kanskje er det i dag blitt litt for slitsomt?, undrer Klunderud, som også tror at ønsket om det perfekte gjør at det å gå ut i skogen selv og leite blir litt vanskelig for folk flest. Plasten har nok også gjort sitt, mener han.

– Kanskje svinger det tilbake og at det etter hvert blir en koselig tradisjon, sier han til Eikerbladet.

Bildeserie

Glimt fra juletrejakten

 

Elgen tar for seg

Tradisjon er det nemlig blitt for Iselin og hennes familie som stiller mannsterke på gårdstunet på Klunderud. Ei gran og ei furu er ønsket, selv om grunneier Per Øystein er temmelig sikker på at furu nesten ikke lar seg oppdrive.

– Elgen har nemlig vært slem mot furu av passelig juletrestørrelse, kan han fortelle.

Les også: Åpner endelig ny hall til 22,5 millioner - se bildene

Må ha furu

Siri Vik-Jakobsen SKAL nemlig ha med ei furu hjem – i tillegg til ei pen gran. Vel framme i hogstfeltet er hun ganske klar i sitt valg:

– Vi tar denne! Og selv om de aller fleste kanskje vil si at furutreet hun har plukket ut ikke er i nærheten av å kunne kalles et juletre, er hun fornøyd.

– Akkurat slik jeg hadde tenkt meg.

Og det samme tenkte sikkert alle som ruslet ut av skogen med Du grønne, glitrende «under armen».