Bitt av flått - så ble alt et helvete

GÅR NÅ: I fjor ble Rolf Sæther trillet inn på et sykehus i Tyskland i rullestol. Nå tusler han omkring, nesten som en ungdom.

GÅR NÅ: I fjor ble Rolf Sæther trillet inn på et sykehus i Tyskland i rullestol. Nå tusler han omkring, nesten som en ungdom.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Arne Sæther (65) var en vellykket næringslivsleder med egne foretak og eiendommer. I 2004 startet slutten på det. Et liten djevel sørget for at han mistet alt, og ble veldig syk.

DEL

Arne Sæther bor i Hokksund med samboer og livet er ikke så ille akkurat nå, men vi går raskt tilbake til en vårdag for 11 år siden.

Arne var på hytta ved Vänern i Sverige. Han rydder kvist og brask for å gjøre sommerstedet klart for en herlig sommer. Innimellom brasket og grastustene var noen knøttsmå skapninger. Arne fikk et svært uønsket møte med den lille djevelen. Flåtten.

Dette er Arnes historie. Eikerbladet kunne selvfølgelig trukket inn eksperter både med og uten hvit frakk, men vi har valgt å la Arne fortelle sin versjon.

Han la selvfølgelig merke til de små rosarøde ringene i huden, og gjorde sitt beste for å desinfisere og skadeforebygge som best han kunne. Det gikk i grunnen bra lenge. – Tre år etterpå begynte jeg å få mye vondt i hodet, i ledd og hadde problemer med synet, forteller han. Den svenske flåtten ofret han ikke en eneste tanke. Ikke da. Ikke så lenge etterpå.

Legene konkluderte med leddgikt.

I 2008 opplevde han noe han beskriver som en kortslutning i hodet. Alt ble svart, og han var bevisstløs, i noen sekunder bare, tror han selv. Våren etter skjedde det samme igjen, men da var smellen mye kraftigere. Ytterligere én måned seinere kom den store smellen.

– Jeg skal ha kjørt bil i to kilometer. Til legekontoret. Et eldre ektepar fant meg ravende utenfor legekontoret kjempende for å holde meg oppreist langs rekkverket. Jeg husker ikke noe av dette selv, men har fått det fortalt i ettertid, sier han.

Med store puste- og balanseproblemer bar det rett til sykehus. – Jeg følte at jeg hadde en diger pølse i hodet, og ble ikke overrasket over diagnosen.

Legene konkluderte med blodpropp.

I de neste månedene var Arne inn og ut av sykehus. En rekke blodprøver ble tatt, mange svært smertefulle spinalprøver også.

Det er ikke noe feil med prøvene dine, Sæther, var legens beskjed i mai i 2010, ifølge ham.

Så. bare én måned seinere ringte en ny nevrolog fra det samme sykehuset.

– Det er noe feil med prøvene dine, Sæther. Vi må ta nye. Med en gang, var beskjeden.

Etter bare et par dager kom resultatene.

Du har Borrelia, Sæther, konkluderte den nye nevrologen.

Medisinering ble satt i gang. Tre uker med blant annet antibiotika sto på resepten, og Arne ble bedre, en stund. Mot slutten av 2010 kom plagene tilbake. I mellomtiden hadde han benyttet tiden til å lese seg opp på Borrelia. Da han fikk en ny runde med den samme behandlingen, men én uke lenger, stilte han spørsmål ved medisineringen, men ble ikke møtt med noen forståelse.

Etter at kur nummer to var avsluttet var det nye runder med prøver. Resultatet var nedslående.

– Ikke bra, sa legen, forteller Arne.

Det var lang mellom de hvite blodlegemene og fantes ikke blodplater. I tillegg begynte han å få utslett på siden under høyre arm. Nå bar turen til ett av de store sykehusene i hovedstaden.

Du har blodkreft, Sæther, konkluderte legene.

– Jeg trodde jeg var hard i nøtta, men da knakk jeg fullstendig sammen. Jeg skulle dø, og ble dullet og stelt med på alle mulige vis, forteller han før den neste bomben ble utløst.

– Du har ikke blodkreft, likevel.

– Likevel fikk jeg så mye medisiner at jeg hallusinerte. Jeg var jo fortsatt i svært dårlig form.

– Jeg skal ha sittet på kne og blåholdt i senga på sykehuset, svetten rant og jeg var livredd for ett eller annet, forteller Arne.

Etter mye fram og tilbake, rot med innkallinger til feil sykehus og leger ble utslettet under armen sjekket.

Det er bare fettkuler, konkluderte legen.

– Jeg ble skikkelig forbannet, både av behandlingen, rotet med innkallinger og lot «fettkul-lege» få gjennomgå for alt.

Jeg hevdet at det hele hang sammen med flåttbittet og Borrelia, men det ble fullstendig avvist av legen. Beskjeden jeg fikk var klar:

– Kom deg ut, sa legen.

I januar 2012 oppsøkte han Norsk Borreliose Senter og den etter hvert svært omstridte legen Rolf Luneng. Lars Monsen hadde jo vært der, fått hjelp, og blitt bedre.

– Jeg klarte knapt å gå. Jeg hadde smerter og knaking i alle ledd, klare ikke holde i en blyant og klarte å gå ti meter med krykker før jeg måtte ha en pause, sier Arne.

– På de 150 meterne fra togstasjonen og opp til legekontoret brukte jeg 35 minutter, legger han til.

Han forteller om en kraftig medisinering, men først og fremst over en mye lengre periode enn det han hadde fått tidligere.

Behandlingen ga resultater, og ble stoppet. Utpå høsten ble han gradvis dårligere. Prøvesvaret fra et tysk laboratorium var også nedslående.

Vi gjør et hopp til 3. mars 2014.

Arne og samboeren ankommer et sykehus i Tyskland. Arne innimellom på krykker, men mest dyttet i rullestol av samboeren. Han får intravenøs medisinering. Etter en periode med tilvenning er den tre ganger så kraftig som det han fikk i Norge. Og gikk over seks uker.

– Jeg var så dårlig at jeg skrev testamente, forteller han.

Hestekuren hjalp.

Han ble bedre, men hadde en ny 15 dagers runde i Tyskland i fjor høst.

– Jeg har kjøpt «flytende» medisin selv. I Tyskland, Danmark og Sverige, forteller han.

Medisin som ifølge ham ikke selges over disk på apotek i Norge.

– Da jeg ba om hjelp fra helsevesenet her i landet om å sette den fikk jeg nei. Jeg har derfor kjøpt meg nåler og slanger og setter den intravenøst selv, forklarer han.

Han medisinerte seg selv igjen i to måneder i vinter.

Nå går han og venter på prøvesvar fra Tyskland. Prøvene har gradvis blitt bedre, men han er spent på hvor gode de er nå.

Kanskje er han frisk?

Bare behandlingen i Tyskland har kostet ham en kvart million kroner. I tillegg forteller han at da han var på det dårligste, gikk inn og ut av sykehus i mange måneder, aksjonerte banken og tok alt han eide.

Han kom likevel godt ut av det etter hjelp fra fastlegen og namsmannen. Han fikk gjeldssanering, mens banken fikk smuler.

– Mange, de aller fleste, tar ikke flåtten på alvor. Det er likevel to leger som har hjulpet meg med både mer og sterkere medisiner enn det som er akseptert praksis i Norge, mener han.

Og han er ikke alene.

Han roser Lars Monsen for den tyngden og profileringen han har gitt borreliasyke.

I tillegg er det drøyt 100 personer som til nå har organisert seg i en «menneskerettighetssak mot staten».

Målet er å få aksept for en annen behandling av borrelia enn det som er kutyme.

– Når vi blir 500 medlemmer går vi til sak, lover Arne Sæther.

Artikkeltags