Gå til sidens hovedinnhold

Jobber for en vei vi har trua på

Artikkelen er over 4 år gammel

Til Per William Haaland - og andre tvilere

Kommunereform Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Takk for utfordringen om å overbevise deg om hvorfor vi må stemme nei, Per Haaland.

Jeg har fulgt saken om kommunesammenslåing ganske tett her i Nedre Eiker, og den har engasjert meg.

La meg med en gang vise deg respekt og ærlighet ved å innrømme at det er liten tid og til dels mangel på god kommunikasjon. Ja, det skulle vært informert mer og tidligere via politikere, for sakens dimensjon krever folkeavstemning. Dette vedtok kommunestyret i 2015. Kommunesammenslåing er det heiteste tema i veldig mange kommuner om dagen.

Vi kan se en tydelig trend hvor de mindre kommunene rundt de største sier nei, mens den store sier ja. Det kan se ut til at de nåværende mindre er redde for å bli bittesmå i den nye store, mens de store vil bli enda større.

Det er nærmiljøet og lokalsamfunnet som er rammene for livene våre. Å forbli selvstendig gir større mulighet til å utvikle arealet vi i dag kjenner som Nedre Eiker.

Jeg har vært til fots i alle landets fylker og seilt 14 av dem – fra Nordkapp til Mjøndalen. Jeg tror mange i kommunen her burde opp med hue, fram med kassa og se tusen meter fram. Vi må bli bevisst på hvilket fantastisk geografisk avgrensa område vi egentlig snakker om i Norge. Vi kan ikke gi fra oss forvaltningsretten av disse unike arealene sentralt på Østlandet, slik jeg ser det. Jeg syntes folk fra nåværende Nedre Eiker skal råde over det arealet vi kjenner best.

Mange sier at Nedre Eiker skal fortsette som før, men det kan vi ikke. Vi må stake kursen framover og innrømme at vi har et uutnyttet potensiale. Noen omtaler Nedre Eiker som en liten kommune, men vi er faktisk dobbelt så stor som 75 % av landets kommuner. Vi har, som kommunens visjon sier: «Nærhet til alt og muligheter for alle».

Ja, vi står i fare for at både nærhet og muligheter kommer til å bli vedtatt i Drammen av drammensere, fordi vi vil veie for lite på kjøttvekta – sånn er demokratiet bygd opp. Det er derfor den diskuterte framforhandla politiske plattformen, den såkalte avtalen, i en rekke uttalelser er blitt omtalt for å ikke være verdt papiret den er skrevet på.

Dette er jeg enig i så lenge maktbalansen Fylkesmannen etterspør ikke er tilstede.

Robust

Sanners ekspertutvalg sier at kommunene bør ha minst 15 000 – 20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning, men allikevel har Stortinget presset Fylkesmannen i Buskerud til å tegne nye kommunekart.

Videre har Fylkesmannen presset kommunene. Hele arbeidet foregår under paraplyen robust. Å etablere robuste kommuner er hovedformålet med hele reformen. Alle argumentene som blir brukt, både av de som støtter en ny storkommune, og de som støtter Nedre Eikers videre sjølstendighet, er relevante. Hvilke argumenter som er mest holdbare er opptil hver velger. Det relevante argumentet som er mest holdbart slik jeg ser det, er at Fylkesmannens anbefaling ikke er reel. Det ser mest sannsynlig ut at Nedre Eikers alternativ blir å slå seg sammen med Svelvik og Drammen, eller forbli sjølstendig.

Fylkesmannen anbefalte en sammenslåing av 8 kommuner med 180 000 mennesker, som ville sikret at de mindre kommunene rundt Drammen blir større til sammen enn Drammen.

Det ville gitt en politisk maktbalanse. Det ville blitt robust. Ja, jeg frykter at den økonomiske gevinsten i statsråd Sanners våte drøm havner ved glasset til lupen som retter fokus mot Strømsø og Bragernes og videre utvidelse av sentrumsområder i Drammen.

Sanner kaller dette et demokratiseringsprosjekt – noe han har helt rett i, for demokratiseringen styrkes i de nye storkommunene, men jeg anser prosjektet i mye større grad som et sentraliseringsprosjekt. Færre skal bestemme over flere, og større summer skal gis til det mer sentrale demokratiet.

Men hva med lokaldemokratiet slik det i dag gir grunnlag for mye tettere samarbeid med både næringsliv, lag og foreninger og innbyggere for øvrig i nærområdet der du bor.

La oss se på saker som Steinberg Stasjon, Isachsen Stadion, Buskerud Park, Renseanlegget på Herstrøm, Asfaltverket på Rygh, Solberg Spinderi, kommunens stiftelser m.m. Om noen ikke har hørt om alle disse sakene som har blitt behandla grundig i Nedre Eiker, så forstår jeg det veldig godt.

Samtidig forstår jeg at disse sakene ikke ville vært noe førsteprioritet på pultene i Drammen. Jeg har respekt for idealister som mener at grenser ikke finnes (jeg selv skrev en tekst jeg kalte «This fence make no sense» i ungdommen).

I senere tid lar jeg meg stadig inspirere og engasjere av ideologier, men realpolitikken veier mest i min rolle som lokalpolitiker.

Vi i Arbeiderpartiet ønsker å ha med alle innbyggerne i kommunen i diskusjonene om hvordan vi kan utvikle framtidens lokalsamfunn.

Økonomiske forutsetninger

Høyre har rasla med økonomisablene i det siste. Ikke uventet. Men da lurer jeg på hvilke forutsetninger som har endret seg på under ett år, for i valgkampen i fjor høst hørte jeg ingen ting om at Høyre så på kommunereformen som aktuell for Nedre Eiker.

I etterkant av valget foregikk det noen interessante ting det er verdt å nevne. Det ble undertegnet en avtale mellom partiene i posisjon (AP, H, FrP, V, SV og Mdg) som sørger for at eiendomsskatt ikke blir innført i Nedre Eiker i denne perioden. Økonomien den gang var begredelig, men vi gikk i overskudd i 2015. Ja, dette har rammet tjenester i Helse og omsorg, men vi er allikevel på nivå med våre nabokommuner.

Økonomien var i fokus da spørreundersøkelsen som skulle lodde stemninga for kommunesammenslåing foregikk. Den viste at flertallet av de spurte ønsket en sammenslåing med en eller flere nabokommuner, men det er ikke mulig å lese resultatene slik at man kan forstå om utvalget ønsket en eller flere kommuner i sammenslåinga.

Mine synsinger betrakter resultater dit hen at de spurte helst så mot Øvre Eiker alene. Men det er ikke mulig denne gang. I etterkant har det nye inntektssystemet virket som en trussel og argument for sammenslåing. Jeg har hørt at vi ville bli straffet med opptil 18 mill. Endelig resultat fra Stortinget viser at vi får større statlig tilskudd enn tidligere. Nå er det eiendomsskatt som er det mest synlige kortet fra ja-siden, men kan den undertegnede avtalen brytes, ja da er det i hvert fall sannsynlig at punktene i plattformen kan brytes en etter en i det eventuelle nye kommunestyret i storkommunen (se informasjonsbrosjyra som gikk til alle husstander). Den er ikke engang undertegnet.

Kommunen gikk i overskudd i fjor og inntektssystemet kommer oss til gode. Noe som er helt motsatt enn det vi fryktet. Har da forutsetningene endret seg i den grad at vi skal bryte avtalen og innføre eiendomsskatt?

Favorittparadokset fra Idol i 2013

Hvis du mener at de rette beslutninger for deg vil bli tatt fra Drammen av drammensere, ja da stemmer du JA. Men om du mener at rette beslutninger for deg vil bli tatt i Nedre Eiker av eikværinger, ja da stemmer du NEI. Men husk på Astrid Smeplass fra Idol som var favoritt, men røyk ut fordi folk ikke stemte.

Alle bør møte opp med den ene stemmen de har. Det er demokrati. For de som er redde for tvangssammenslåing: Det ville vært merksnodig om Stortinget bruker tvang i et demokratiseringsprosjekt hvor resultatet av hva borgerne mener kan leses ut i fra avstemming – den mest demokratiske prosessen.

Nærhet og muligheter

Å stå som sjølstendig kommune krever utviklingssamarbeid med felles interesser, noe som kan oppfattes som rart i politikkens tradisjon hvor man er mest opptatt av forskjellene, men jeg håper Høyre og alle andre partier i kommunestyret vil «verne om lokaldemokratiet og folkevalgte organers selvråderett» som det står i Høyres eget partiprogram.

Etter folkeavstemninga legger vi et stort ansvar på oss sjøl, med tanke på å løfte kommunen mot nye mål. Vi trenger konkrete mål som ledes fram av gode visjoner. Lokaldemokratiet vi allerede kjenner gir nærhet til der beslutninger tas. Her er jeg overbevist om at vi kan hente ut enorme krefter. Nøkkelord her er: positivitet, innovasjon, åpenhet, dialog, framtidsretta, utholdenhet og realisme. Det er realistisk at vår kommune med sitt areal, mange mennesker, gode ressurser, nærhet til alt og muligheter for alle, sentrale beliggenhet og mentalitet bygd på nøkkelordene ovenfor, kan se lysere tider i både kikkert og lupe.

Vi må våge og tru på oss sjøl. Derfor er jeg gla´ i Nedre Eiker. Kall meg gjerne naiv, men dum er den som gjør dumme ting. Er det dumt å ha trua på at Nedre Eiker kan bli robust som sjølstendig kommune? Stem i vei. Stem NEI.

ANDRE INNLEGG:

Nedre Eiker Arbeiderparti må bestemme seg

Øvre Eiker og kommunereformen

Kommentarer til denne saken