Et hjertesukk fra en mamma om fylkeskommunal innsparing/effektiviserinG

Inger Pettersen.

Inger Pettersen. Foto:

Av
DEL

MeningerUtdanningsetaten i Buskerud fylkeskommune har de siste årene gjennomført en rekke innsparingstiltak i den videregående skolen. Disse tiltakene har vært gjennomført etter at arbeidsgrupper sammensatt fra ulike fagmiljøer har kartlagt ulike områder med mulig innsparingsmuligheter og på bakgrunn av disses rapporter foreslås det tiltak. Skolene har hatt mulighet til å svare på høringer. Alle saksdokumenter rundt dette ligger offentlig tilgjengelige på fylkeskommunenes nettsider.

Dette er jo en ryddig prosess vil man jo tro, og til slutt er det jo politikerne som tar avgjørelsene i disse sakene.

Det jeg ser som mangler i disse prosessene er brukergruppenes muligheter til å påvirke i de fleste tilfeller elever og eller foreldre.

Prosjektet «Elever med spesielle behov» er et eksempel på et område som har vært gjennom en slik prosess.

Dette prosjektet har sin opprinnelse i et behov for å effektivisere tilbudet og øke kvaliteten knyttet til undervisning av elever med spesielle behov.

Høres greit ut og gode hensikter som det ikke er så lett å argumentere mot, bortsett fra at ordlyden: effektivisering og kvalitets økning i samme setning ikke alltid er musikk i mine ører.

Uansett, denne gruppa har sett på tre ulike områder og rapporten har kommet fram til tre forslag til avstemming slik jeg forstår det.

  1. Intern kompetansespredning
  2. Spesialavdelinger
  3. Bruk av ressurser i spesialopplæringen

1. og 3. punkt skal jeg ikke kommentere foreløpig, men del 2. og spesialavdelinger ønsker jeg å si noe om:

I morgen skal det fattes vedtak i denne saken i hovedutvalget for utdanningssektoren og det forslaget om å fase ut tilbudet ved Eiker videregående skole jeg ønsker å komme med en appell.

Jeg er mor til en gutt som om cirka fire år skal begynne i videregående opplæring. Han tilhører den 1-2% delen av den totale elevgruppen i videregående opplæring som har behov for spesiell tilrettelegging av opplæringen i videregående skole.

Som forelder til barn og ungdom i denne kategorien er det ingen ferdig opptråkkede stier å følge med tanke på fremtiden. Alt avhenger av elevens mestringsnivå og kognitive utvikling. Man forsøker å ta riktig valg sammen med spesialpedagoger om valg av metoder for læring og optimalisering av livsmestring. Alle disse valgene er prisgitt hva slag tilbud man møter og at det er enkelt å få opplysninger om disse.

En ting som er ganske grunnleggende er å ha en langsiktig plan. At man vet hva man jobber mot når man tar disse ovenfor nevnte valgene. Da er forutsigbarhet en slags forutsetning.

Det å ha et skoletilbud i nærområdet er ønskelig for de fleste. Dette er det både faglige og sosiale grunner til.

Men mitt tyngste argument er nok målet vi foreldre har om at vår sønn skal være del av et «Inkluderende fellesskap for barn og unge». Et hovedmål for all spesialpedagogisk opplæring men kanskje er det som er vanskeligst å få til? Det viser i alle fall forskningen.

Ved å få lov å gå på videregående i nærmiljøet er min «naive» visjon at det er lettere for elven å bli integrert. Han vi da møte elever han har kjent siden barnehagen og gått på skole med i ti år. Han vil da møte mennesker hver dag som kjenner han og vil si hei til han.

Han vil kanskje lære seg å ta skolebussen om morgenen med den mestringsfølelsen det gir, fordi bussen går fra nedi bakken her og rett til skolen. Og sist mens ikke minst, han får kanskje være med å rulle med en russebuss et par kvelder i russetida fordi de synes han er kul, fordi de kjenner han, fordi de vet at det går greit ...
Kostnadene for å få til dette er kanskje litt høyere enn for «normaleleven», verdien av det? Ubetalelig !!

Det er dette som er integrering for meg, det er dette som er så vanskelig å få til når vi ikke ser opplæringstilbudet fra elevens ståsted men fra hva som er lettest og billigst å organisere for skolene. Å samle denne elevgruppen i større enheter på større skole er ikke løsningen slik jeg ser det. Intensjonene er sikkert gode men hvordan man skal løse det praktiske og hvordan man skal få til integreringen står det ikke noe om i rapporten. Eiker videregående har hatt et godt tilbud til disse elevene i 15 år nå, elever og foreldre har vært fornøyd med tilbudet.

Målet med arbeidsgruppas kartellegging av spesialavdelingene har vært følgende: Målet er å sørge for maksimal ressursutnyttelse og se på muligheter for bedre kostnadskontroll og forutsigbarhet i Utdanningsavdelingens og skolenes økonomistyring

Når det gjelder rapportens oppsummering av ressursbruken til spesialopplæring i videregående skole i Buskerud så er det jo interessant at den konkluderer med følgende: Gruppen har undersøkt ressursbruken til spesialundervisning, og kan fastslå at den er lav sammenlignet med andre fylkeskommuner. Inntrykket av at den er høy gjenspeiler ikke lenger de faktiske forhold, og har muligens heller ikke gjort det de siste årene.

Artikkeltags