For cirka ett år siden mente jeg at KrF har utspilt sin rolle i norsk politikk. Viktigste årsak er den globale utviklingen siden KrF ble stiftet for 85 år siden. KrF ble stiftet i 1933 som et kristendemokratisk politisk parti som en reaksjon på tiltagende sekularisering.

Kristelig Folkeparti (navnet i seg sjøl er også helt misvisende, det å kalle seg et «folkeparti» når partiet stadig mister stemmer, og som nå ligger under sperregrensa) bygger jo sitt fundament og partiprogram på kristne verdier. Men helt sentralt i «de kristne verdiene» står vel tilgivelse og nestekjærlighet? – I så fall er det for meg et stort paradoks at partiet er grunnlagt som en reaksjon på tiltagende sekularisering!? – Det bør være et legitimt krav at alle borgere i Norge må ha samme og lik rett til å utøve sitt livssyn innenfor rammen av norsk lov – og menneskerettighetene. Med andre ord et sekulært samfunn med full livssynsfrihet.

LES OGSÅ: Stiller igjen, men er ikke imponert over Hareide 

Nøkkelord er kjærlighet, fred og frihet, respekt for menneskerettighetene i et mangfoldig samfunn. Der det skal være plass til alle. Vi må klare å skille religion og politikk. Slik KrF nå opptrer på den politiske arenaen, blir det mer og mer klart for meg at demokratiet er skjørt. Et parti som ligger under sperregrensa tillater seg å legge press både til høyre og til venstre for i størst mulig grad å få gjennomslag for egen politikk. Håpløst!!

Sjefen sjøl, Hareide, snakker om retningsvalg for KrF. I en rekke saker har han opptrådt mer som en «tåkefyrste» i et desperat forsøk på å virke samlende. Det ender stort sett med at han blir uklar og utydelig. KrF har en velgermasse på noe over 100.000. Det er nærmere 200.000 muslimer i Norge. Hva om disse danner sitt eget parti? Nei, la oss skille religion og kirke, først som sist. Heldigvis kan det se ut som at den prosessen som Knut Arild nå har satt i gang kan føre til at KrF går i oppløsning. De kristne verdiene, som han og andre snakker om, ligger jo uansett solid forankret i norsk grunnlov og i partiprogrammene til de fleste norske partiene. Derfor trenger vi ikke KrF. Over og ut!

LES OGSÅ:  KrF i Buskerud går til venstre

Det interessante er jo at den personen som medlemmer av KrF hater mer enn noen andre, Sylvi Listhaug, framstår som en bærer av de kristne verdiene i langt større grad enn de som stemmer KrF. Eller som hun selv sier: «Kirken råtner på rot. Den er blitt en arena for politikk mer enn å forkynne den kristne tro». Og – videre: «Mange kristne snakker særdeles nedsettende om muslimene – blant annet at «de framstår som oljeløse roboter», skal være uttalt fra en sentral kirkemann og KrF politiker. Var det noen som snakket om nestekjærlighet? Nei, legg ned KrF, skill kirke og stat – og la oss for all del unngå svenske tilstander i Norge, der de nå sliter med å få satt en regjering.

La oss favne om demokratiet ved at de store partiene, som har en betydelig velgermasse i ryggen, få lov til å styre – at de store partiene ikke blir nektet makt og ansvar, når de har flertall i befolkningen.