Et demokratisk kirkevalg

Bildetekst Bildetekst

Bildetekst Bildetekst

Av
DEL

MeningerStatskirkeordningen er avskaffet. Det skjedde 1. januar 2017. Den norske kirke har blitt en fri folkekirke, og staten ved departementet skal ikke lenger ha det siste ordet. I stedet har vi fått Kirkerådet og Kirkemøte (Kirkens øverste organ) med sine funksjoner, og bispedømmerådene der medlemmene også er deltakere på Kirkemøte. Men da dette skjedde ønsket partiene på Stortinget at kirken skulle være en åpen, inkluderende og demokratisk kirke. Valget på nye menighetsråd og nytt bispedømmeråd er altså det første kirkevalget etter at skillet mellom stat og kirke ble fullført fra nyttår 2017, og er på den måten viktig for det kirkelige demokratiet. Oppfordringen til alle som er medlem av kirken og som vil fylle 15 år i 2019 er derfor: benytt stemmeretten og gå og stem!

Medlemskap i kirken har alle som er døpt og som ikke har meldt seg ut seinere. Om man er trofast kirkegjenger, en som benytter seg av kirkens musikk- og kulturtilbud, eller en som er i kirken først og fremst ved særlige anledninger gjelder stemmeretten for alle på like fot.

Kirkevalget i 2015 viste at det kirkelige demokratiet var i ferd med å festne seg. Valgdeltakelsen gikk opp fra 13.5 til 16.5 prosent, og mange unge folk og folk som ikke før hadde stemt ved kirkevalg avla sin stemme. Hovedgrunnen til det mener jeg var at den gangen var det særlig en sak som engasjerte, nemlig saken om likekjønnet vigsel. Organisasjonen Åpen folkekirke hadde dette som sin kampsak, og brukte saken som eksempel på at kirken nettopp skal være åpen og inkluderende. Saken ble vunnet, likekjønnet vigsel har blitt en realitet, mye takket være Åpen folkekirke. Men seieren må sikres.

Åpen folkekirke stiller lister ved årets bispedømmerådsvalg i alle landets bispedømmer. De to andre listene er den konservative Bønnelista som bl.a. ønsker å reversere muligheten til likekjønnet vigsel, og nominasjonskomiteens liste som er satt opp med forslag fra de ulike menighetsrådene. Denne lista har en meget uklar kirkepolitisk profil.

Åpen folkekirke ønsker en kirke som er der for alle, en kirke som er til stede for folk ved dåp, bryllup, gravferd, ved kriser og ulykker. Åpen folkekirke ønsker også at kirkene i Norge rent faktisk kunne vært nesten døgnåpne kirker slik at de som ønsker det kunne gå inn, tenne et lys, og samle sine tanker på en eller annen måte. Åpen folkekirke ønsker seg en folkekirke som forholder seg til folks allmenne livserfaringer og gir rom for det hellige, for tro og tvil, håp og undring, stillhet og engasjement. Kirken skal være et mangfoldig fellesskap av kulturer, kjønn og meninger.

Ved å stille liste på et klart kirkepolitisk program vil Åpen folkekirke ta på alvor kravet om at kirken skal være åpen, inkluderende og demokratisk. Det kirkelige demokratiet har fortsatt en vei å gå, men stor valgdeltakelse ved valget 9 september vil være et tegn på at utviklingen går den riktige veien.

 

Artikkeltags