Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Med ett har silikonimplantater i rumpeballene blitt veldig lite viktig. Influensernes ekstreme kostholdsvaner, livskriser og make-up-råd likeså. Så det er altså noen positive sider ved koronautbruddet også. Vi har på kort tid fått øynene opp for at det fins viktigere ting i livet enn flat mage, kunstige pupper og håndvesker til 15.000 kroner.
Kanskje har vi godt av å bli minnet om at det er viktigere hendelser i verden enn hvem som ligger med hvem på Paradise hotell? Det kan være en ubehagelig erkjennelse at selv om man har 50 par sko, 30 dyre håndvesker og ny bil til én million, så er man likevel ikke immun mot korona. Kanskje det fører til at vi reflekterer på nytt rundt hva det gode liv virkelig er?
Nordmenn har blitt gode på å tenke på og bekymret seg for uviktige ting fordi vi har levd i en beskyttet boble. Derfor har vi kompensert med å tenke stort og snakke høyt om det som burde være små, uviktige ting i livet.
For bare kort tid siden sto det flere artikler om at helsesøstre måtte minne ungdom på at det er helt normalt å være lei seg innimellom og at det ikke er en diagnose. Vi har sett opphetede debatter om hvem som skal representere Norge i Melodi Grand Prix. Nå er det faktisk ikke sikkert det blir noe Melodi Grand Prix i det hele tatt. Vi har sett kommentarer på sosiale medier der man skriver at det er helt tragisk hvis parkeringsplassen ikke er brøytet før klokken 6 på morgenen. Nå er det ikke sikkert de blir brøytet i det hele tatt. Det fins tusenvis av eksempler på våre store I-landsproblemer.
Realitydeltakere – som ofte ender opp som influensere – har satt standarden for lykke for mange. Budskapet er at lykken ligger i det ytre. Du skal se akkurat sånn ut for å være god nok. Du må trene daglig, spise grønnkål og bruke timer på frisyren og hva du skal ha på deg. Det er et liv du kun kan leve hvis du ikke har en vanlig jobb med faste arbeidstider. Problemet er bare at de med faste arbeidstider også forsøker å leve sånn og når de ikke fikser det så blir de ulykkelige.
En hel nasjon lot seg engasjere i privatøkonomien til John Arne Riise – en forhenværende fotballspiller – etter at han viste fram regningsbunken sin til Silje.
Kanskje influenserne får seg en a-ha-opplevelse når selskapene som betaler dem rått for å gå med og anbefale de «riktige» klærne, struper igjen pengekrana fordi kassa er «korona-tom?» Kanskje får guttene på russebussen, som ikke vil ha med jenter som veier mer enn 60 kilo, noe annet å tenke på nå? Slik det ser ut nå blir det nemlig ingen russefeiring 2020?
Kanskje blir vi litt mindre opptatt av hva slags bil naboen kjører, hvilke klær vi bør gå med og at det faktisk går an å ha sofaen i mer en åtte måneder før den må byttes ut for å henge med på statusjaget?
Kanskje vi kan bli litt mer vidsynte over hvilket liv vi velger å leve og likevel kan være blant nasjonens antatt vellykkede?
Koronautbruddet har fått oss raskt andre tanker. Bare for et par uker siden var det få som bekymret seg noe særlig over dette. Det var noe som skjedde i Kina og noen spredte tilfeller andre steder. Nå er det med ett her og det merkes mer for hver dag som går.
Det kan faktisk hende at verdien av det vi ikke så for kort tid siden, med ett er noe verdifullt. Kanskje korona-utbruddet gjør at vi setter litt mer pris på ting vi har tatt for gitt, men som slett ikke er en selvfølge?