Eventyret om Kilen på Steinberg

Eventyret om Kilen på Steinberg

Eventyret om Kilen på Steinberg

Av

Da vi i 1989 flyttet fra Drammen til Kilenområdet, fikk vi en kommunal utviklingsplan for tidsrommet 1989 til 2010, samt et kart over Steinberg.

DEL

LeserbrevDer var Kilen tegnet inn som et friluftsområde med planlagt småbåthavn og badestrand.

I 2007 fikk vi tilsendt en ny langtidsplan for tidsrommet 2007 til 2018, med samme status for Kilen, som nevnt over.

Hva har skjedd siden 1989?

Vel, det nevnte området var i de første åra vi bodde her en lagerplass for tømmer til Finérfabrikken på Steinberg. Da denne ble nedlagt forsvant tømmeret. Innpå 1990 tallet ble gang og sykkelstien mellom Steinberg og Hokksund ferdig. Da ble det tomme området etter tømmerlundene brukt som parkeringsplass for dem som benyttet den nye sykkel og gangstien. Men, etter hvert ble det samme område lagerplass for jord, leire, pukkstein, oppstykket asfalt, defekte overvann/septiktanker, vinterbrukt og saltet strøstein, osv., osv.

Noen av disse løsmassene har sikkert vært kommunale, men mye stammer også fra diverse «byggherrer» i forbindelse med utbygginger i Mjøndalen, og med uttalt kommunal deponitillatelse.

I disse dager fylles området opp med mengder av gråstein og store steinblokker fra en utvidelse av E-134, som vel sorterer under Statens vegvesen.

Parkeringsmulighetene er nå omtrent borte, så færre vil bruke gang og sykkelstien. Tunge lastebiler har også over tid skadet veien inn til friområdet, slik at du nesten bør ha en SUV for å komme inn der.

Nedre Eiker kommune har i løpet av de siste 30 åra operert med begreper som «midlertidig lagerplass» for ting, som neppe har vært klarert miljømessig for deponering i et naturområde, temmelig nær elva.

Hvorfor benyttes ikke den «godkjente» lagerplassen for slike løsmasser på Mile Gjenvinningsstasjon i Mjøndalen?

Båthavn og badestrand på Kilen?

He he, det var et dårlig eventyr fra Nedre Eiker kommune.

Artikkeltags