Skolebehov og idrett på Øvre Eiker

SP-TOPP: Knut Kvale

SP-TOPP: Knut Kvale Foto:

Av
DEL

MeningerSom vekstkommune er det stort skolebehov på Øvre Eiker. Senterpartiet har tatt til orde for å løse noe av dette i samarbeid med idrettslaga i de respektive lokalsamfunn. Hensikten med tiltaket skal være å sette seg ned å se på de ressurser som allerede ligger der og eventuelt kan utnyttes til felles beste. Det handler først og fremst om lokaler, utearealer som allerede nå ligger der og krever vedlikehold og driftskostnader.

Målet må være å utnytte dette slik at det er brukstimer så mye som mulig i så lenge vi er våkne. Både idrett og skole jobber til felles beste, for fysisk og mental aktivitet hos barn og unge. I bunn og grunn snakker vi om en felles pott, for innbyggerne. Enten i form av bruk av skattepenger eller ressursbruk rundt i idrettslaga. Ingenting kommer av seg sjøl, og å utnytte allerede etablert infrastruktur må være rett veg å gå. Når skolebehovet beløper seg til noen hundre millioner er det god økonomi å sette seg sammen for å se om man kan slå sine pjalter sammen.

Det minst kostnadseffektive alternativet er at skolene er fulle på dagtid og idrettsanleggene tomme. Etter klokka tre er det omvendt. Idrettsanleggene er propp fulle og skolen er tom. Senterpartiet ser betydelige synergier å hente ut totalt sett. Vi er i gang i noen grad både i Skotselv og på Lerberg. Dette er en start og gode eksempler, og vi lever i den tro at dette kan videreutvikles. Det er all grunn til å sette seg ned sammen og gå igjennom dette. Bygge å drifte stadig flere kvadratmeter, i begge leire, hver især, for å løse sine behov, er feil ressursbruk.

En stolpe i den Norske modellen er frivilligheten. Dersom skolen i større grad kan implementeres i idretten på bygg og anleggs-siden vil skolen automatisk dra nytte av dugnad og tankegods som legges ned av folk flest for å, ikke bare løse fritid, men også hverdag, for skoleungdom. Idrettslagene har tilgang på en masse kompetanse og handlekraft som vi kan trekke synergier ut av. Helt bestemt mener vi at ved å sette dette i system, kan vi løse deler av våre oppgaver langt billigere enn om vi går den tradisjonelle veien. Det heter på nymotens , « Å tenke utenfor boksen ». Konnerudmodellen er et stikkord.

LOESMOENPROSJEKTET

Dette er et voldsomt tilskudd til det vi snakker om. Frivilligheten er en absolutt driver, ikke minst i forhold til å drive billig. Et nytt skolebygg kan utmerket knyttes opp mot dette, kanskje en barnehage for den del, dersom det skulle bli svaret en gang i framtida. Poenget må være at så mange som mulig skal bruke. Se for dere det som har skjedd på Loesmoen gjennomført, kun i kommunal regi uten frivillige!!?.

Det er blitt noe strid om fordeling av penger og driftsmodell rundt deler av dette anlegget. Den minst kostnadseffektive og dårligste løsningen er om Hokksund Idrettslag trekker seg fra driftsansvar for den nye kunstgressbanen, det kan de utmerket godt gjøre, så kan kommunen eller andre, holde utstyr og folk for å drifte! Da er korta spilt dårlig, og vi går motsatt veg av det vi mener er poenget!

Innløsning av Øvre Eiker stadion var en del av denne pakka. Den var bygd på dugnad på 60 tallet av flere idrettslag og overdratt til kommunen for ei krone. Flere føler eierskap til dette. Vi har begynt på andre generasjon som holder denne eierskapspoteta varm. For å løse dette en gang for alle, foreslår jeg at kommunestyret tilgodeser Eiker Kvikk og Vestfossen IF med f eks en halv mill. hver, øremerket som anleggsmidler til klubbene (beløpet kan sikkert diskuteres) Kommunen dekker inn dette ved innløsning av stadion i markedet. Prislappen vil ligge et sted mellom 10–20 mill. avhengig av vilkåra og føringene for reguleringsplanen. Leieforhold av anlegget på Loesmoen må løses etter et sjølkostprinsipp. Ellers oppfordres det til å heise opp visiret og beholde oversynet og heie på alle som bruker av sin tid til beste for alle.

Artikkeltags