Bredbånd, et samfunnsanliggende

Morten Braarud er leder for Øvre Eiker Fibernett.

Morten Braarud er leder for Øvre Eiker Fibernett.

Av
DEL

KronikkUten mat og drikke duger helten ikke er et gammelt jungelordtak. Ordtaket med fordel utvides til også å gjelde bredbånd. Det er knapt mulig å leve i dagens samfunn uten tilgang til et robust bredbånd. Våre omgivelser, typisk venner, familie, næringsliv og offentlig sektor tar for gitt at «vi er på nett» 24x7x365. Begreper som kunstig intelligens, tingens internett, selvkjørende kjøretøy, skytjenester, 5G mv. er bare noen av det som svirrer rundt oss.

Og ikke for å snakke om «apper». Det er ikke veldig mange år siden begrepet «app» var ukjent for oss. Enkelte trodde kanskje at det var en forkortelse for en skummel sykdom. Nå er det knapt mulig å gå ut døren uten at man har lomma full av apper. Selv har jeg 20–30 stykker av dem på min såkalte smarte telefon, alt fra min helse, Facebook, YouTube, treningsprogram, bank, Vipps for å nevne et lite utvalg. Daglig blir jeg og sikkert dere andre bedt om å laste en eller flere apper. Og nå som personvernloven har fokus (heldigvis) blir vi bedt om å akseptere den ene cookisen etter den andre. Regner da selvsagt med at alle leser hva det innebærer før man trykker «aksept». Og er du ikke på nett blir man nok sett på en litt rar figur som lever i «utenfor samfunnet».

Uansett så må vi bare innse at bredbånd har kommet for å bli og som vi blir stadig mer avhengig, på jobb så vel som på privaten. Om vi bor sentralt eller på bygda, så er vi like fullt digitalt avhengig. Norge er et langstrakt land med fjorder og fjell, og med mange små bygdesamfunn. For sikre levedyktige distrikter så er det tvingende nødvendig at det er tilgang til nett. I motsatt fall vil Distrikts-Norge sakte med sikkert dø ut. og stå igjen som et fortidsminne. Det er et faktum at en stor del av verdiskapningen i landet gjennom tidene kommer nettopp fra bygdene og langs kysten. Jeg antar at de fleste ønsker at det fortsatt skal være tilfelle.

Landbruk, fiskeri, tømmerindustri, metallindustri er eksempler på lokal verdiskapning. Skal disse samfunnene med deres industri, næringsvirksomhet og egenart bestå og kunne videreutvikle seg, må det være god tilgang på nett. Og ikke hvilket som helst nett. Det må ha en kvalitet og kapasitet som kan hanskes med morgendagens behov, enten det går via lufta eller kabel. Det er nytteverdien som teller og ikke hva slags infrastruktur som benyttes for å dekke behovene. Så har vi trygghetsfaktoren. Det skjer med jevne mellomrom katastrofer som blant annet flom, ras og branner. Hvem husker ikke brannen i Lærdal, flommen i Gudbrandsdalen og nå sist, rasene i Sogn? Et viktig verktøy for å kunne bistå i en nødssituasjon, er at det finnes robuste kommunikasjonsløsninger. Og skal vi tolke klimaforskerne rett så vil det bli stadig flere naturutfordringer i framtiden. Det handler om trygghet i bygd og by.

I Øvre Eiker er det fortsatt en del husstander som ikke har det vi kan kalle et robust bredbåndstilbud og det er knyttet stor usikkerhet til Telenors annonserte nedbygging av kobbernettet som skal være gjennomført innen utgangen av 2023. Mange har allerede fått brev om nedleggelse, samt at eventuelle skader på nettet ikke vil få første prioritet. Ikke vanskelig å tenke seg at det skaper bekymringer for innbyggere.

Det er mange aktører med ulike roller som enten i samarbeid eller på hver sin kant forsøker å finne løsninger. Staten, kommunen, selskaper som Øvre Eiker Fibernett, Telenor, Telia er eksempler på det. Å finne gode tekniske løsninger er ikke den største utfordringen da de eksisterer i dag. Utfordringen er å finne/etablere finansieringsmodeller som kan forsvare en utbygging. Modeller som krever engasjement fra utbygger, tjenesteleverandører, offentlig sektor og den enkelte husstand. Det kan dreie seg om alt fra å legge forholdene til rette effektiv utbygging, gjøre en arbeidsinnsats eks i form av graving der hvor det er mulig, delfinansiering i form av anleggsbidrag, ulike former for dugnadsinnsats, statlige støtteordninger mv.

Dette er ikke unikt for Øvre Eiker, men også for resten av landet også da utfordringene er de samme over alt. Det er et nasjonalt anliggende. Bredbånd er som de fleste sikkert forstår mer en kun underholdning og surfing. Det har effekt på miljø med tanke økt bruk av hjemmekontorløsninger derav mindre kjøring. Bredbånd gjennom dagens og kommende «hjemmehjelptjenester» vil bety at folk kan bo hjemme lenger enn tidligere. Det hevdes fra fagmiljøer at ett år lenger hjemmeværende kan tilsvare en besparelse på 1 million offentlige penger. I så tilfelle er utbyggingskostnader en marginalkostnad ift. besparelsespotensialet.

Et poeng som ytterligere forsterker behovet er skole og utdanning. Det blir nå lagt opp fra at helt fra 1 klasse er elevene avhengig av å ha internett hjemme for å få gjort lekser som ofte er på en iPad. Ukeplanen blir heller ikke delt ut på ark lenger, denne får man nå kun sett på en app.

Vi har bare sett toppen av isberget av hva som kommer av digitale velferdstjenester. Da må nettet være på plass. Det handler rett og slett om å bruke landet i et tett samspill med teknologiutviklingen.

Artikkeltags