Politikerne ønsker fortsatt nytt boligfelt innen markagrensa

Cathrin Janøy.

Cathrin Janøy.

Av
DEL

Meninger

Hvis innbyggerne i Krokstadelva tror at politikere i Nedre Eiker kommune har gitt opp å forsøket om å omdisponere det statlig sikrede friområdet på Årbogen, tar de feil. 7. november i fjor, stemte flertallet av de partiene som er representert i formannskapet, unntatt Miljøpartiet De Grønne, for å gå videre med saken. De fattet de et vedtak som går ut på å anke vedtaket fra Miljødirektoratet som ga avslag på omdisponering av statlig friområdet, inn til Klima- og miljødepartementet. Det kan bli en kostbar affære. Ikke bare viser det en politisk vilje til flere boligfelt på Årbogen, men det kommer fram i lyset at flertallspartiene med Høyre og Arbeiderpartiet i spissen, har et slepphendt forhold til dagens markagrense som i dag ligger nord for Nordlysveien.

De fleste er kjent med at flertallet i kommunestyret i Nedre Eiker for omkring to år siden ba kommuneadministrasjonen om å utrede en eventuell omdisponering av området fra statlig sikret friområdet til boligbygging, med argumentet at IBK kan tjene penger som andre idrettslag i kommunen. Høyre, AP, FrP, SV, V, Uavhengig og SP stemte for dette den gangen. Bare KrF og MDG stemte mot. Med dette fraviker også flertallet tidligere praksis ved overføring av idrettsanlegg.

I saken om gjenåpning av steinbruddet på Årbogen, var hovedutvalg for Tekniske tjenester enstemmig for ett år siden, men hva de ønsker med området i en ny reguleringsplan er usikkert. Arbeiderpartiet, KrF og MDG har sagt et tydelig nei til gjenåpning av drift, og et ja til omregulering ved rullering av kommuneplanen i Nye Drammen. Høyre ønsket ikke engang å stille på folkemøtet angående steinbruddet, fordi de ikke vil delta på arrangementer i regi av andre partier. Men hva mener de? Det er synd at Høyre sin stolthet skal komme i veien for å møte innbyggerne på viktige saker som omhandler de.

For ett år siden fikk kommunen blankt avslag fra Miljødirektoratet med beskjed om at formålet med omdisponeringen ikke var å anse som tungtveiende samfunnstjenlige hensyn. Erstatningsområdet politikerne hadde foreslått hadde ikke de samme kvalitetene og funksjonene som området som var ønsket omdisponert. Dagens friområde på Årbogen er ikke bare verdifull kommunal eiendom, men et flott nærturområde, med tilrettelagt lysløype og stier på kryss og tvers som er godt brukt av turgåere, barn til og fra idrettsanlegget, hobbysyklister og folk med barnevogn. På grunn av den flate strukturen, er dette også et fint område å benytte for funksjonshemmede og eldre, noe som er udelt positivt slik at de også kan benytte seg av å komme seg ut i naturen. Et slikt område finnes ikke et annet sted ved Årbogen.

Miljøpartiet De Grønne frykter at Langløkka og Hovjordet blir et annerledes sted å bo dersom politikken til de styrende partiene fører fram. For hva er egentlig deres framtidsplaner med dette området? Vil de komme med tydelige svar og garantier om at de ikke tenker at området nord for Nordlysveien, som i dag er markagrensa, skal være et område for flere boligstrøk? Kan de gjøre oss sikre på at de ikke driver en politikk som i framtiden vil føre til stadig mer utbygging av markagrensa? Arealstrategien for den gjeldende kommuneplanen i Nedre Eiker legger blant annet til grunn at det skal fortettes i sentrum med fleksibel og variert boligbebyggelse, og ved å bremse boligbygging utenfor prioriterte områder, vil man kunne videreutvikle gode bo- og oppvekstmiljøer. Strategien sier også at ved å sikre den blågrønne strukturen, vil ikke det bare være viktig for å ivareta og utvikle det biologiske mangfoldet, men for at det skal være godt tilrettelagt for rekreasjon, aktivitet, sosialt liv og sykling/gange nær naturområder fordi det er gunstig for folkehelsa. Er dette bare fine ord?

Miljøpartiet De Grønne vil ikke være med på denne utviklingen, og vi har vist det ved å stemme mot hvert forslag som svekker dagens markagrense. Vi har i vårt program for Nye Drammen at vi vil få gjennomslag for å lage en egen reguleringsplan for Drammensmarka som begrenser utnyttingen, og som regulerer en markagrense. Vi vil si nei til nye bilbaserte byggefelt utenfor by – og tettstedskjernene, og nei til nye boligfelt på landbruksmark eller i marka.

Konsekvensene er store for miljøet, men også for mennesker når politikerne ikke respekterer grensa som den er i dag. De viser i praksis at tilgangen til grøntarealer for allmennheten, og muligheten til å bo tett på natur, blir mindre for hvert vedtak som blir gjort. Tristere kan det ikke bli.

Artikkeltags