Vedtaket om Nye Drammen er riktig for Nedre Eiker

FÅR SVAR: Etter en rekke forsøk får Tor Horgen Ellingsen (t.v.) svar på sine spørsmål fra ordfører Bent Inge Bye

FÅR SVAR: Etter en rekke forsøk får Tor Horgen Ellingsen (t.v.) svar på sine spørsmål fra ordfører Bent Inge Bye

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Dette er et svar på Tor Horgen Ellingsens innlegg.

DEL

MeningerKommunestyret i Nedre Eiker vedtok 14. desember 2016 å danne en ny kommune med Drammen og Svelvik og andre kommuner som fatter tilsvarende vedtak. Vedtaket om å være med på å etablere den nye storkommunen i Drammens-området ble gjort med 29 stemmer mot 12 stemmer.

Tor Horgen Ellingsen har gjennom flere avisinnlegg hardnakket påstått at vedtaket ble gjort på feilaktig grunnlag – at rådmannen og undertegnede nærmest har ført kommunestyret bak lyset. Ellingsen vil ha en offentlig høring for å avsløre dette. Samtidig kritiserer han meg for ikke å ha svart på hans påstander.

Det kan virke som om Ellingsen mener jeg er enehersker i Nedre Eiker – at jeg bare kan omgjøre vedtaket om sammenslutning. Det er viktig å presisere følgende: Det er kommunestyret som har gjort vedtaket og bekreftet det seinere. Men jeg er selvfølgelig helt enig i vedtaket. Kontrollutvalget i kommunen og Buskerud kommunerevisjon har også behandlet prosessen og vedtaket.

La meg likevel forsøke å redegjøre for vedtaket som ble gjort. I juni-møtet 2016 i kommunestyret stemte flertallet for at Nedre Eiker fortsatt ville være egen kommune, men rådmannen ble bedt om å komme tilbake med forslag til bedre egenfinansiering ut fra de store investeringene kommunen har. Altså åpning for eiendomsskatt.

6. oktober la Regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett. Veksten i frie inntekter for 2017 for Nedre Eiker var der beregnet til 1,9 prosent som følge av endringer i kostnadsnøklene. Lønns- og prisveksten var anslått til 2,5 prosent. Den revideringen Regjeringen gjorde slo negativt ut for Nedre Eiker. Kommunen fikk ikke kompensert for lønnsøkningen til de ansatte og måtte være forberedt på ytterligere harde innsparinger. I løpet av de seinere år har vi barbert budsjettene og skåret driften og investeringsplanene inn til beinet. Det er verdt å merke seg at bare innen helse- og omsorg er det blitt kuttet cirka 50 millioner kroner ved blant annet reduksjon i cirka 25 årsverk.

Både budsjettet for 2017 og økonomiplanen med investeringene for perioden 2018–2020 måtte godkjennes av Fylkesmannen da kommunen er på den såkalte ROBEK-lista. ROBEK-gjelda var høsten 2016 på 52 millioner kroner. Vi hadde høyst begrenset handlingsrom. Det måtte både rådmannen og kommunestyret forholde seg til skulle vi få godkjent budsjettet og økonomiplanen.

Ellingsen har i flere avisinnlegg påstått at det var rådmannen som var den aktive i forslag om kommunesammenslutning og fremmet forslaget. Det er ikke riktig. Rådmannen fremmet forslag om innføring av eiendomsskatt fra 2018 samt å skyte ut viktige investeringer som bygging av nytt sykehjem, nødvendige utvidelser av skolebygg og noen av barnehagene.

Kommunen hadde i 2016 praktisk talt null på fond og var ikke i stand til å reise egenkapital til nødvendige investeringene. Fylkesmannen kunne ikke godkjenne investeringene. Bare SV gikk inn for eiendomsskatt.

LES OGSÅ: Holder kommuneledelsen innbyggerne for narr?

Flertallet av partiene har gjennom mange år lovet bygging av nytt sykehjem i Krokstadelva, noe som det er påtrengende behov for. Solberglia sykehjem er bygningsmessig nedslitt, vi må leie plasser og sende bort pleietrengende til andre kommuner. Med bakgrunn i de tunge og helt nødvendige investeringene i langtidsbudsjettet og den økonomiske situasjonen, vedtok formannskapet i møte 23. november mot én stemme å be rådmannen fremme sak om politisk plattform om ny kommune med Drammen og flere.
Et ekstraordinært formannskapsmøte anbefalte kommunestyret å slutte seg til den politiske plattformen for ny storkommune. Der står det at det skal bygges nytt sykehjem innenfor Nedre Eikers nåværende grenser og blant annet ikke innføring av eiendomsskatt. Etter vedtaket om sammenslutning aksepterte Fylkesmannen at investering til sykehjemmet i Krokstadelva ble lagt inn i økonomiplanen.

Regnskapene for 2016 og 2017 ga et godt resultat for Nedre Eiker. Ellingsen har i sine innlegg hevdet at overskuddet for de to åra er på 140 millioner kroner, men det er før fratrekk for bruk av bundne fond og ROBEK-gjelda. Når det er trukket fra, er resultatet på noe i overkant av 60 millioner kroner. Nå står det 60 millioner kroner på fond. Kommunaldepartementet har vist til at det gode resultatet de fleste kommuner fikk i 2016 og 2017, har sammenheng med ekstraordinære skatteinntekter og har advart kommunene om å basere drift og investeringer på det inntektsnivået framover

Nedre Eiker kommune har i dag en lånegjeld på cirka 1,7 milliarder kroner. Dersom vi ser på investeringsbehovet for de nærmeste fire åra, vil gjelda passere over tre milliarder kroner. Det er vanskelig å se hvordan Nedre Eiker ville klart å bære det uten eiendomsskatt og betydelige større overføringer fra staten.
Vi måtte også ta høyde for renteøkninger. Det har Norges Bank allerede varslet. Regjeringen har varslet innstramningene i kommuneøkonomien og KS–kommunenes interesseorganisasjon, har uttrykt sterk bekymring og uttalt at norske kommuner går tøffere tider i møte.

LES OGSÅ: Romantiserer Nedre Eikers økonomiske situasjon

Ellingsen har i sine innlegg påstått at vi blåser opp investeringene for å lage et fortegnet bilde av den økonomiske situasjonen. I økonomiplanen for de neste åra ligger nytt sykehjem i Krokstadelva, utbygging av Veiavangen ungdomsskole, bygging av ny barnehage på Steinberg, bygging av ny barnehage på Langløkka, utvidelsen/ombygging av Åsen barnehage, egenandeler ved flomsikring, og nytt renseanlegg for å nevne noen av de største postene. Seinere kommer utbyggingen av Mjøndalen skole som alene er kostnadsregnet til 400 mill. kroner. Jeg tviler på om noen av de innbyggerne som har tilknytning til disse tiltakene, synes de er oppblåste og ikke påkrevet.

Ellingsen har i ett av sine innlegg hevdet at sykehjemmet i Krokstadelva vil koste kommunen cirka 200 millioner kroner etter at tilskuddet fra Husbanken er trukket fra, ikke 500 millioner kroner som det står i økonomiplanen. Her må det være en misforståelse.
I økonomiplanen er Husbankens tilskudd allerede medregnet. Vi kan ikke trekke fra Husbank-tilskuddet to ganger. Kommunens eget finansieringsbehov til bygget er anslått til 500 millioner kroner. I tillegg kommer andre kostnader som veiframføring, støyskjerminger og diverse rekkefølgekrav som ikke dekkes av Husbanken.

Dessuten; det må presiseres at i planene for Nye Drammen vil det også ligge et nytt sykehjem på grensen mellom Solbergelva og Åssiden. Hadde Nedre Eiker stått alene, ville kapasiteten ved sykehjemmet i Krokstadelva måtte økes og derved gitt enda høyere kostnader.

Når det gjelder investeringer må det også nevnes at Nedre Eiker har et etterslep på vedlikehold av bygg som er beregnet til cirka 200 millioner kroner, hvorav det er et kritisk behov for tiltak til 10 millioner kroner. Kommunen klarer i dag heller ikke å dekke sitt behov for lokaler og må ut på det private leiemarkedet. Bare til kontorer og publikumsbygg i Mjøndalen leier kommunen lokaler for nærmere sju millioner kroner i året.

LES OGSÅ: Hvorfor reagerer ikke politikerne på desinformasjonen fra rådmannen?

Ellingsen mener også at Nedre Eiker burde ha forlatt ROBEK-lista ved behandlingen av budsjettet for 2017. Men, utmelding er det ikke kommunen selv som foretar - det er det Fylkesmannen/kommunaldepartement som avgjør, etter en bestemt prosedyre.
Kommunen må vedta søknad om utmelding ved behandling av budsjettet. Fylkesmannen skal så vurdere om kommunen har økonomisk bæreevne ut fra driftsbudsjettet og økonomiplanen og årsresultat for det foregående år. Når så regnskapet blir godkjent ved første halvår, kan kommunen eventuelt bli strøket. Søknad vil bli fremmet i budsjettet denne høsten.

Jeg tror de færreste politikere i kommunestyret i Nedre Eiker sitter med den oppfatning at kommunen har hatt og har romslig økonomi og økonomisk armslag. Det har vært år på år med innstramninger og nedskjæringer. Nå sitter kommunen med et reservefond på cirka 60 millioner kroner. Det er 10 millioner kroner mer enn hva tøffe kuttene innen helse og omsorg har kostet. Når noen av temaene under budsjettbehandlingene i de seinere år har vært om kommunen har råd til juletre utenfor sykehjemmene, beplantning utenfor kommunens bygg og plasser, klipping av gress på ball-løkker og vedlikehold av lekeplasser, vitner det neppe om økonomiske muskler.

Når flertallet i kommunestyret valgte å være med på å etablere Nye Drammen, var det ut fra å sikre innbyggere likeverdige og god tjenester, både for dagens og morgendagens generasjoner

Artikkeltags