Et stort antall snapper opp bilder og videoer fra slagmarken. Foruroligende bilder. Skremmende bilder, og direkte kvalmende scener av kvestede, drepte mennesker.

I dagens medievirkelighet blir man også eksponert for falske nyheter og manipulerte innslag. Det florerer av uriktige meldinger om krigen med den hensikt å villede og forvirre. For unge mennesker, kan dette skape alternative virkeligheter hvor det er vanskelig å skille hva som er sant og usant.

Her spiller voksne en rolle. Vi må ta oss tid til å svare. Lytte og fortelle om virkeligheten, men samtidig være et informasjons-filter for barn som ikke er klar for å absorbere alt med en gang. Når voksne har vansker med å manøvrere seg i informasjonsmylderet, sier det seg selv hvor overveldende det kan være for unge mennesker.

Flere fagpersoner anbefaler å skåne barna for bilder og nyhetsinnslag som er foruroligende, og det kan være en god ide å snakke med barna om vettug bruk av sosiale medier. Samtidig er det viktig å gi presis og konkret informasjon. Barn i Norge må også få vite at vi ikke er i krig og at vi er trygge akkurat nå. Allikevel vil spørsmålet «hva om…», dukke opp. Det må vi også håndtere. Ved å fortelle om alliansen vi har med andre land. At vi har gode venner i blant annet USA, England, Frankrike og Tyskland som er med på å passe på grensene våre, og landets innbyggere.

Jeg tror det er klokt ikke å avfeie virkeligheten for barna. De må få vite om at det i et hjørne av Europa drepes mennesker, og at barn og ungdommer er ofre for en meningsløs invasjon. De trenger å forstå at vi lever i en spent tid hvor jevnaldrende i Ukraina akkurat nå frarøves muligheten til å leve frie liv. Ukrainske barn har i en årrekke vært eksponert for uroligheter, noe som igjen har fått konsekvenser for den psykiske helsen for millioner. Vi vet nå at barn har blitt drept i Ukraina. De sivile lidelsene er enorme, og Europa står i en situasjon hvor millioner av mennesker må bo et annet sted. Også i Norge.

Denne forståelsen og innsikten vil kunne være med på å utvikle empati for de rammede, og avsky for krig. Det vil kunne bidra til en opplæring og påminnelse om viktigheten av samhold, fellesskap og demokrati. En påminnelse om at sterke verdier med fokus på menneskeverd og menneskerettigheter kun overlever når konflikter løses via samhandling på tvers av landegrenser.

Skolene spiller en nøkkelrolle og kan bidra med pedagogiske opplegg som evner å tilpasse informasjonsflyten, samt hjelpe barna å skille hva vi kan stole på av nyheter. Temaet demokrati og medborgerskap blir i høyeste grad aktualisert. I Norge finnes det hjelpetelefoner og informasjonssider som kan være til hjelp for foreldre og yrkesgrupper som arbeider med barn og ungdom. Organisasjoner som Mental helse har hjelpetelefoner, og både UNICEF og Voksne For Barn har informasjonssider som gir råd om hvordan snakke med barn om Ukraina. Utdanningsdirektoratet har også utarbeidet gode sider med lenkehenvisninger for fagpersoner og foresatte.

Ukraina opplever en katastrofe. Europa er ikke lenger et fredelig sted. Håpet ligger i at internasjonal samstemthet vil virke mot den russiske aggresjonen. Det håpet må vi gi barna. Det håpet trenger vi alle, spesielt ukrainerne som akkurat nå står militært alene, og hvor en stor andel barn har blitt sendt på flukt, samt opplevd traumatiske hendelser. Noen av disse barna kommer høyst sannsynlig til Norge. Da trenger de empatiske barn å leke med. Gå på skole sammen med. De kommer til å trenge trygghet, omsorg, forståelse og hjelp til å takle en ny hverdag. Noen kommer til å trenge en venn. Og akkurat det skal vi voksne hjelpe barna våre til å være.

Oppe i dette, er vi også nødt til å ivareta russere i Norge. Det har blitt rapportert om hets og mobbing av mennesker med russisk herkomst. Det er uakseptabelt, og vi som er voksne, må hjelpe barna til å forstå at ansvaret for krigen ligger hos de russiske styresmaktene. Den russiske befolkningens kollektive ansvar, er et annet tema, for komplekst og inneholder aspekter med ulike forklaringsmodeller.

Norske styresmakter og kommuner seg forbereder seg. Vi har mottatt et antall flyktninger fra Ukraina. Disse skal få et sted å bo. Et sted å leve. Et sted hvor de kan arbeide og gå på skole. Solidaritet i praksis er å imøtekomme. Gi muligheter til mennesker i nød. Flere vil sannsynligvis komme i tiden framover. La oss ønske dem velkommen. La oss vise dem hjerterommet vi påberoper oss å ha.