Hellik Teigen

Hellik Teigen døde 10. mars på ferie i Sør-Afrika.

Hellik Teigen døde 10. mars på ferie i Sør-Afrika. Foto:

Av

En stor industrigrûnder er gått bort.

DEL

Nekrolog Min gode venn Hellik Teigen ble bisatt i Bakke kirke i Skotselv 26. juni 2020. Hellik døde 10. mars på ferie i Sør-Afrika da han var på reise med sin kjære Gry og et vennepar kun to måneder før han skulle feire sin 80 – årsdag 8. mai.
Covid -19 utbruddet skulle føre til at det tok hele tre måneder før Helliks urne kunne føres hjem til Norge.

Jeg ble kjent med Hellik i barndommen hvor familien Teigen og min familie ble nære og gode venner under krigsårene. Hellik og jeg holdt kontakten resten av livet helt til det siste.

Hellik overtok bedriften som hans farfar Hellik sr. startet i 1901. Etter ham overtok Helliks far Ring virksomheten før Hellik sammen med broren Geir overtok etter sin far igjen i 1986. Dette skulle bli starten på et industrieventyr. Med sine personlige egenskaper som pågangsmot, en gjennomføringskaft av de sjeldne, naturlig omgangsform, sosial intelligens og forretningstalent bygget han opp bedriften Hellik Teigen AS til å bli en milliardindustri innenfor resirkulering av skrapjern og metaller. Dette til tross for at han manglet formell utdannelse. Bedriften fikk etterhvert gjennom oppkjøp og nyetableringer avdelinger og datterbedrifter rundt i hele Norge. Et stort skritt i virksomheten var ervervet av Hanøytangen utenfor Bergen hvor bedriften driver opphugging av skip og har et anlegg som er godt tilrettelagt opphugging av offshoreinstallasjoner. Konsernet HellikTeigen gjenvinner årlig 250.000 tonn med skrapjern og metaller som eksporteres til Europa og Asia. Konsernet har i dag over 150 ansatte.

Som mangeårig formann i Norges Råvaregjenvinningsforening (NRF) var Hellik opptatt av at skrapjernbransjen i Norge skulle få anledning til å eksportere skrapjern ut på det internasjonale markedet. Etter krigen hadde Norge behov for skrapjern som råvare til stålindustrien og det eksisterte i prinsippet eksportforbud frem til EUS-avtalen trådte ikraft 1.1.1994. Skrapjernet ble før 1994 solgt til norske kjøpere bl.a. Jernverket i Mo i Rana og Spikerverket til priser som lå godt under internasjonale priser. På grunn av et fastlåst prissystem var ikke lønnsomheten stor nok til at det var skikkelig fart i innsamling av skrap- og industriavfall. Så fra et miljøvernperspektiv var det behov for å få opp prisene og derved økt innsamling av verdifulle resurser som lå rundt i naturen. Etter møysommelig arbeide fra NRF med Hellik som formann ble det etterhvert en gradvis oppmykning av eksportforbudet frem til EUS-avtalen kom. Salg av skrapjern til utlandet tok seg opp til bedre priser som igjen resulterte i økt miljøgevinst for Norge. Det klareste eksempel ble innsamlingen av bilvrak som bedriften Hellik Teigen AS er mest kjent for. I lys av dette burde Hellik – istedet for tidvis å få uberettiget kritikk for miljøsynder – fått ros for sitt bidrag til miljøvernsaken. Han lå hele tiden i forkant når det gjaldt utviklingen av nye metoder og prosesser for å ta vare på alt det som han mente hadde økonomiske verdi men som andre kanskje betraktet som «skrap».

Hellik var i sine unge år en habil skihopper og bidro økonomisk med støtte til Hoppsportens Venner. Hellik var en søkende person som funderte over mange sider ved livet. Han var i mange år var medlem av Frimurerlosjen.

Hellik kunne glede seg over at hans sønn Ring Tore og datter Tine etterhvert trådte inn i bedriften og at han kunne overlate roret til neste generasjon. Også barnebarna Ring Andrè og Martine har begynt i bedriften slik at Helliks skaperverk for fremtiden er i trygge Teigen-hender.

Mine tanker går først og fremst til Helliks nærmeste familie som har mistet en visjonær men først og fremst en trygg og god pater familias. Mine tanker går også til Gry som har mistet sin kjæreste.

Artikkeltags