(Bygdeposten)

Alle har opplevd ting som vi ikke setter så stor pris på, men vi husker alle gledene, høydepunktene og de spesielle øyeblikkene.

Ei gammal hytte på Tempelseter bærer på mange hemmeligheter, og fryktelig mange gode minner. Kanskje noen spik også.

LES OGSÅ: Bilen til Ulla fikk «smake» på veien

Typisk 60-tall

Sigbjørn Skadsheim, bygningsarbeideren og formannen fra Solbergelva i Nedre Eiker, ber oss inn i det mange på hans alder opplevde som en oase, en perle og et helt spesielt fristed.

Den bordkledde hytta på Tempelseter i Sigdal er bygd slik de gjorde det på tidlig 60-, og 70-tall for den del. Enkel, alle rom er der, men i liten målestokk. Det vi si; denne er litt jålete med innlagt strøm, faktisk helt fra starten.

Bygd på dugnad

Det er han og broder Arnfinn som eier hytta nå. Det var faren Arne som bygde, akkurat slik som mange andre hytter ble bygd på den tida.

– Det var på dugnad det. Naboer, venner og kjent stilte opp for hverandre, forteller Sigbjørn.

Den var på 60 kvadratmeter i starten. I 1990-tallet ble det bygd på 30 kvadratmeter. Samtidig ble køyesengene kastet ut, men fortsatt må det bæres vann i flasker eller dunker, og hvis man må er utedassen like om hjørnet.

– Åh du, her har det vært mye folk oppigjennom åra. Hundre, nei hundrevis, forsikrer han.

Han forteller om vennelag med gamle kjente, men også kommende venner. Enkelte vennskap ga også hyggelige resultater.

– Her er det lagd unger, flere unger. Det er helt garantert. Vi kaller dem høyfjellsbarn, forteller han, men ber om at dette for all del ikke må komme på trykk, før han ler igjen.

 

– Litt vindskjeiv

Hytta er iskald når Bygdeposten er på inspeksjon. På stuebordet ligger et knapt ferdig puslespill fra dem som var her sist. På en stol ved siden av står esker med brettspill stablet. I et hjørne på det trange kjøkkenet står en kamin nesten helt inn til den solblekede veggpanelet som en gang var så mye lysere.

Sigbjørn er praktiker og det har hytta nytt godt av, flere ganger.

– Denna peisen har jeg mura selv, i halvfylla, forteller han, ler og slår neven i en peis i den rektangulære stua med småruta glass.

– Det er mange år siden nå, men det var den gangen vi hadde 96 på kanne og lagde oss en skikkelig solbærtoddy. Den er 1,5 cm vindskeiv, men den drar som et uvær og varmer godt, forsikrer Sigbjørn og ler.

På den ene siden av peisen er et flott maleri, av troll selvfølgelig. Det og flere andre maleri er det kona hans, Gunn Benthe, som har malt.

Stein fra fjellet

Peisen er selvfølgelig forblendet med stein som de har funnet på Tempelseter. Den skal være spesielt vakker, og av det beste en kan finne.

– De steinene som stikker ut er det fruen som har plassert. De er fine til å plassere telys på, forteller han.

Mye bedre før

Nå er det mest barna til brødrene som bruker hytta. Sigbjørn og Gunn Benthe kjøpte ei ny hytte der hotellet Tempelseter en gang sto. Den brukes flittig, og de har det bra, men minnene fra den gamle gode hytta klarer de neppe å gjenskape.

Han mener at alt var mye bedre før. Både været, skiføret, appelsinene også.

– Hver påske var det skirenn og jeg kjenner nesten smaken av påskevaflene som ble stekt ute bare jeg tenker på det. Det var i grunn ganske herlig, forteller han.