En lekegrind for toppledere og ambisiøse politikere, eller et godt sted å leve for innbyggerne?

Nye Drammen kommune er et mislykket prosjekt. Et mer mislykket prosjekt enn nye Drammen kommune skal man lete lenge etter. Sammenslåingen av Drammen, Nedre Eiker og Svelvik har gitt oss en topptung storkommune med skyhøye administrasjonskostnader, enorme investeringsbehov og høyere driftskostnader pr. innbygger.

Fra første stund måtte man skjære ned på helt vanlige og godt innarbeidede tjenester til innbyggerne og dette ser bare ut til å fortsette. Det er nå behov for ytterligere innsparinger og følgelig dårligere tjenestetilbud og rådmannen har derfor måttet legge fram en plan for nedskjæringer som vil ramme alle; både unge, gamle, idretts- og foreningsliv. 120 millioner må spares.

Flere sykehjem og barnehager skal bort. Dårligere vedlikehold generelt og høyere leie for de som skal benytte kommunale lokaler eller arenaer blir en konsekvens hvis rådmannens forslag blir vedtatt. Det snakkes ikke like mye om reduserte administrasjonskostnader, men bildet blir bare tydeligere og tydeligere; kommunen har ikke råd til å opprettholde en virksomhet som gir tilfredsstillende levevilkår for innbyggerne.

Uansett er det et faktum at det må spares 120 millioner for å få budsjettet til å gå opp. Om politikerne sier nei til rådmannens forslag nå, må de likevel finne andre områder å ta pengene fra. Alt vil til syvende og sist gå ut over «folk flest». Det virker som om mange politikere trives godt i storkommunen Drammen. Vi får ukentlig høre om friske debatter og morsomme utspill i kommunestyre og formannskap – midt oppe i all elendigheten.

Nå skal man ikke skjære alle over en kam fordi mange av dem sikkert tar sitt ombud på alvor. Det er derfor umulig å forstå at ingen virkelig tar tak i hovedårsaken til elendigheten, nemlig at vi har fått en uhåndterlig, topptung kommune uten evne eller midler til å sikre innbyggerne gode tjenester. Det har også medført en kraftig svekkelse av lokaldemokratiet hvor nærhet mellom beslutningstakere og folk flest er en grunnleggende forutsetning for å skape lokalt engasjement og delaktighet – et lokalsamfunn på innbyggernes premisser.

At vi har velfungerende og hensiktsmessige kommuner, er en forutsetning for en bærekraftig offentlig sektor i årene fremover. Det mest fremtidsrettede for Drammens del, må derfor være å gjenopprette de gamle kommunegrensene snarest mulig. Om noen tror at det vil medføre ekstra kostnader, blir det sannsynligvis bare småpenger i forhold til hva man vil spare på relativt kort sikt. Tør noen av politikerne å ta første skritt i denne retningen, vil de åpenbart bidra til å skape rasjonelle enheter som kan betjene sin befolkning på en langt bedre måte enn dagens storkommune.

Jeg er ganske sikker på at de som står fram, vil få stor tilslutning blant de fleste innbyggerne, både i Drammen, Nedre Eiker og Svelvik.