Jeg har som mange andre, tror jeg, blitt flinkere til å kjøpe inn dagligvarer. Jeg planlegger handleturen i butikken bedre og har alltid med handlelapp. På den måten får jeg kjøpt inn det som trengs, unngår (kanskje) impulskjøpene fra såkalte sjokkselgere som er strategisk plassert og greier meg med én tur i uka – ikke tre som tidligere.

Det er ingen som raser gjennom butikkene i et ganglag som nærmer seg trav nå. Vi holder avstand og er stort sett flinke til å ta hensyn til hverandre. Det bør vi også ta med oss når koronakrisen er over. Jeg tror vi har det bedre med oss selv, og andre, på denne måten.

Likevel. Når du ser at tuben med Baconost og Skinkeost har gjort et prishopp fra 28 til 38 kroner, og at seigmenn som før kostet 30 kroner plutselig koster 45 kroner lukter det vondt. Det stinker grådighet og utnyttelse av oss forbrukere. Det hjelper heller ikke at Zalo har blitt så tyntflytende at det er umulig å få ut «bare én dråpe», og at papirlommetørklene ikke lenger har ti tørk i pakken, bare ni. Oppramsingen kunne vært mye lengre ...

Dette er ikke enkeltstående eksempler. En rapport fra Nielsen Norge denne uka bekrefter gulldagene for dagligvare bransjen. I første kvartal i år har bransjen hatt en verdivekst på hele 7,2 prosent, tilsvarende tre milliarder kroner. Totalveksten hittil i år er på tre prosent, mot 1,9 prosent i hele 2019. Noe kan forklares med at grensehandelen til Sverige har gått kraftig tilbake og en fallende kronekurs, men det er ikke hele sannheten.

Nå heier alle på norskprodusert mat og nasjonal matvaresikkerhet. Det er ikke noen som tør snakke om fjerning av toll på importert mat i disse dager. For, selv om det er deilig med franske finesser, italiensk ost og spansk frukt kommer vi svært langt med det som er produsert i Norge.

Mon tro, hvor lenge vil det vare – til neste krise?