Det måtte altså en pandemi til før kommunen kunne ta seg råd til å ruste opp skolegården på Mjøndalen skole. Nye Drammens ordfører, Monica Myrvold Berg, gikk ut i media med gladsaken om nye leikeapparater og skolegård tidlig i juni, da det var blitt kjent at av Drammens andel av koronamidler på 37,7 millioner kroner avsatt til støtte for lokalt næringsliv skulle det brukes 11 millioner til dette, fire millioner til skateramper ved Svelvik ungdomsskole osv.

Vi som har levd her lenge, har nok i utgangspunktet ikke de høyeste forventningene til kommunens gjennomføringsevner. Kommunenes politiske og administrative ledelse har man etter hvert ikke så mange forventninger til, og vi føler oss maktesløse i forhold til å ha noen påvirkning. Det er liksom greit for mange, så lenge Norge er et såpass godt land å leve i. Da gjør det heller ikke så mye at vi bruker omtrent dobbelt så mye som Finland på offentlig sektor.

Lønnsutgiftene til byråkratidelen i kommunene øker uproporsjonalt i forhold til den for førstelinja, dvs «gutta og jentene på gølvet». De siste fire årene har kommunale renholdere og hjemmehjelper hatt så lav lønnsvekst at prisveksten har spist opp kjøpekraften. Renholderne har hatt en lønnsvekst på 5,84 prosent, hjemmehjelpene 5,06 prosent. Kommunedirektørene, på sin side, har hatt det må man kalle en eksplosiv lønnsvekst på 14 prosent. Siden lønnsnivået i utgangspunktet var høyt, betyr det om lag 140.000 kroner mer i året, justert for prisvekst har kommunetoppene økt sin kjøpekraft med over 70.000 kroner siden 2016.

Da må vi også kunne stille krav til hvordan de med virkelig makt i kommune administrerer oss, det er det saken handler om her.

Tilbake til det å forvalte fellesskapets eiendom: Langvarig etterslep på vedlikehold og nødvendige investeringer gjør som kjent alt dyrere når skippertaket til slutt må tas.

Fredag den 11. september fikk jeg som pappa til to barn på Mjøndalen Skole, i likhet med alle foreldre, brev fra skolens rektor Tore Ryghseter. Der fremgår det at skolen tidlig samme dag fikk beskjed om at arbeidet i skolegården skulle begynne mandag den 14. Elevene ble bedt om ikke lenger å sykle til skolen, foreldre ble bedt om ikke å kjøre sine barn, eller avlevere dem før Mjøndalen Skole. Gikk det litt for raskt her, etter først å ha tatt for lang tid? Selv om, som sagt, illusjonene om god og klok administrasjon har bristet for lengst, trodde jeg faktisk at man ville bruke sommerferien til å oppgradere skoleområdet. Da hadde det ikke vært noe å kritisere for noen, nå synes jeg påny kommunen blottlegger sine enorme problemer.

Jeg har nå fulgt mine barn til skolen to dager for å observere hvordan dette blir i praksis. Vår skolevei er kort, så det blir ikke mange minuttene man får observert, men har allerede sett to situasjoner med avlevering i Drammensveien, kødannelse og potensielt farlige trafikale situasjoner oppstå.

Det alvorligste er allikevel at koronamidler brukes av kommunen på en måte som gir dårligere koronasmittevern for elevene, barna våre. I brevet fra Tore Ryghseter står det: «Vi kan ikke opprettholde avgrensete områder for klassetrinnene ute. De andre koronatiltakene opprettholdes så langt vi klarer.»

Skolegården var allerede liten til de nærmere 600 elevene som går der, nå er en stor del av området utilgjengelig, inngjerdet og skolen har altså valgt, eller blitt nødt til, å slakke ned på ett tiltak, mens vi informeres at de andre tiltakene opprettholdes hvis de klarer det. Inngir dette tillitt?

Drammen kommune er en av kommunene med smitteøkning per nå.

Tenk om Mjøndalen skole må stenges ned, i likhet med andre deler av landet der det har vært stor smitteoppblomstring i de siste ukene, men her da ikke fordi studenter har hatt fadderuker eller religiøse har stimlet sammen i alt for trange lokaler, men på grunn av kommunens egen uvettige administrering av koronamidler. Hvilken skandale vil ikke det være? Forstår de hva de gjør? Hvis ja, så er Drammen kommune beredt til å gamble slik. Ikke bare med sitt eget omdømme, men med helsa til elevene, lærerne og alle innbyggerne som barna lever sammen med i sine hverdager. Skremmende.

Hva vil fylkesmannen si om Drammen kommunes disponering og iverksetting om økt smitte kan forklares som beskrevet her? Jeg sender en kopi av dette innlegget til fylkesmannen nå.

Hvor stor andel av de 11 millionene som har blitt brukt til prosjekteringsdelen, til arkitekt og kommunebyråkrati, skulle det også være interessant å vite.

Det er for meg uforståelig at man ikke benyttet seg av sommerferien til å ruste opp skolegården, men det toget har forlatt stasjonen og kan ikke kalles tilbake.