Dette grepet har heller ingen legitimitet i folket. En struktur som strekker seg fra Hol til Halden, med et Oslo i midten, som skal leve sitt liv uavhengig.

Vi veit det er synspunkter der ute på funksjonen fylkeskommunen skal ha i samfunnet, men faktum er at de roller den har som er knyttet til samferdsel, videregående skoler og kollektivtrafikk er fornuftig. Kommunene blir her for små, og staten for stor. Dette har vært en praktisk måte som har vært formålstjenlig i svært mange år. Vassdrag og kraftproduksjon har også vært styrende for den gamle fylkesinndelingen. Det vi opplever med hybriden Viken er ikke relevant, her mangles det relasjoner på mange vis.

Som ordfører skal man være opptatt av folkestyret. Mener vi i realiteten folkestyre, må vi legge til rette for det. Da spiller geografi, avstander og størrelse en rolle. Etter å ha møtt i forskjellige fora i Viken, med Statsforvalter og fylkeskommunen som de viktigste, er erfaringen at dette er for stort!

Legger vi på dagens virkelighet med «Teamsmøter», forstår de fleste hva jeg snakker om. Hva med framtidige valgdistrikter til stortingsvalg? Hvilke muligheter og kår får de som skal velges som ombudsmenn for innbyggerne? Er det mulig for et enkeltmenneske å forstå, og framsnakke, et utfordringsbilde som strekker seg fra Hol til Halden på en god måte? Vil Buskerud bestå som valgdistrikt?

Det er politikernes rolle i folkestyret å meisle ut politikk og løsninger til felles beste. Forutsetningen for engasjementet er at man ikke blir fremmedgjort og borte i altfor store møter. Skal folkestyret fungere, og politikk utformes, må man kjenne folk og være trygg i relasjonene. Oppleve tillit, og ha oversikt over det saksfelt og de personer som er involvert i den relativt korte tiden en har rollen som folkevalgt. I praksis går dette ofte på tvers av partigrenser. Da kan det gå godt.

Fungerer det ikke slik, banes veien for et administrasjons-styrt samfunn! I store settinger er det svært lett å ikke ta ordet eller engasjere seg, fordi det føles for stort, og det er for langt fram. Alle som heiser opp folkestyret som form, står på trygg grunn. Men det er eksempler nok på at det reelle demokratiet taper terreng.

Når politikere fra 51 kommuner i Viken skal samles, ofte med administrativ støtte, blir det fort 150 personer i lokalet. Terskelen for å kjenne mange blir høy, og mulighetene minker. Det er mitt syn at i en slik setting får demokratiet dårligere kår. Når en i tillegg kan nevne spriket i interesser rundt for eksempel samferdsel, hvor Halden er opptatt av løsninger rundt E6 fra Sverige, og Hol vinterbrøyta veier over til Vestlandet, sier det noe om bredden i saksfeltet. Samling om felles sak kan i politikken være vanskelig generelt. I dette bildet er det ennå verre.

Økonomi har i reverseringsrunden blitt tema. Ingen snakket om dette ved fusjonen. Prislappen på å sette/omstrukturere til Viken blir ikke nevnt. Nytt administrasjonsbygg til en milliard i Sandvika vil ingen snakke om nå. Godt etablerte samhandlingsplattformer, relasjoner i gamle Buskerud mellom kommunenes statsforvalter, vegvesen, skole og fylkesadministrasjon blei kasta over bord, og er fortsatt ikke tilfredsstillende på plass. Det reelle kostnadsbildet rundt dette kan ingen gi, dertil er det for mangfoldig, men det har kostet. Etter mitt skjønn bør en diskusjon rundt prislappen på en reversering være knyttet til folkestyret og at dette har, og har hatt, sin pris. Det skal vi ta oss råd til av hensyn til de som skal gjøre en jobb for felleskapet inn i morgendagen. Alternativet er et direktør- og byråkrativelde.

En annen bekymring jeg har om Viken består, er at kravet til regionnivået vil bli enda sterkere etterspurt administrativt. Dette er der allerede i noe grad, og det var et ønske fra flertallet når en opprettet Viken at region-nivået skulle styrkes. Skal dette etterleves vil kravet til administrativ støtte øke kostnadene, og kommunens rolle vil bli svekket. Da kan vi være på vei mot det fjerde forvaltningsnivået i Norge! Den lokale kommunen står høyt i folks bevissthet. Her lever folk sine liv, og det er her det meste skal foregå. En svekkelse her har ingen legitimitet i folket! Framtidige kostnader ved drift av et regionnivå må kommunene ta.

Det er i dette perspektivet konstruksjonen Viken er bekymringsfull. Det er vanskelig å se for seg Viken uten ytterligere omstrukturering av kommunene med ditto sentralisering.

Når den blir oppløst, er det fullt mulig å ta med videre samarbeidsløsninger som er etablert innenfor Viken i dag. Sømløst billettsystem for kollektivtrafikk, digitale løsninger ( Digi Viken ) og andre samfunnstjenlige funksjoner. I bunn og grunn handler dette om å gi demokratiet og folkestyret best mulige kår. Det mener jeg er viktig.