Hva gjør vi med evnerike barn?

Evnerike barn: I denne kronikken etterlyser en mor til et evnerikt barn hvilke tilbud denne gruppen elever får i Buskerud. Hun viser blant annet til at mange evnerike barn dropper ut av skolen i ung alder fordi de ikke får god nok oppfølging.ILLUSTRASJONSFOTO

Evnerike barn: I denne kronikken etterlyser en mor til et evnerikt barn hvilke tilbud denne gruppen elever får i Buskerud. Hun viser blant annet til at mange evnerike barn dropper ut av skolen i ung alder fordi de ikke får god nok oppfølging.ILLUSTRASJONSFOTO

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Kronikk (Bygdeposten)

Bør Buskerud fylke gå inn for å fange opp, imøtekomme og ivareta barn og ungdom med stort læringspotensial på en bedre og mer systematisk måte enn det gjøres pr. i dag?

Å være evnerik er slettes ikke det samme som å være skoleflink; blant annet jobber hjernen til en evnerik adskillig mye fortere enn en gjennomsnittlig hjerne, og de har ofte tilegnet seg kunnskap helt på egen hånd. Kjedsomhet og underyting viser seg gjerne tidlig- og derfor er det blant annet viktig å «mate hjernen» tilstrekkelig. Evnerike barn som ikke blir møtt på riktig måte dropper gjerne ut av skolen i svært ung alder, og selvskading og selvmord forekommer. Feildiagnostisering forekommer også ofte; en kombinasjon av en hjerne som jobber fort og som trenger ekstra utfordringer, og mangel på tilfredsstillende utfordringer på skolen, hva fører det til?

Uro. Naturlig nok. Dessverre så er det altfor mange lærere som veldig raskt antar at barnet har ADHD, men hvor mange tenker muligheten for at barnet kan være evnerik? Antakelig svært få. Det er selvfølgelig en hel rekke andre kriterier som må ligge til grunn enn bare uro, men av og til overskygger uroen mye av de andre kriteriene som faktisk er til stede – og da kommer tanken om ADHD fort på banen. For ordens skyld: Man kan ha ADHD eller andre diagnoser i tillegg til å være evnerik, men det er ikke absolutt. Noen er evnerike, og kun det.

I Dagens Næringsliv 24. februar 2013 kunne vi lese at den svenske forskeren Roland S. Persson mener at høyt begavete barn ofte møtes med holdningen «hvem tror du at du er?» Han har gjort en studie av 300 evnerike barn. Hele 92 prosent svarer at de hadde det svært dårlig i grunnskolen. I samme artikkel anslår Ieva Fredriksen, daværende leder for foreldreorganisasjonen Lykkelige barn, at nærmere 100.000 barn er begavet eller høyt begavet. Halvparten av disse regner hun med får problemer på skolen.

Helt forferdelig for enkeltindividene og deres familier, men dette er også store tap for hele samfunnet. Det koster store penger å «avle» skoletapere, det blir veldig dyrt i andre enden. Tenk på hvilke ressurser som går tapt! Her bugner det av læringspotensial, men det som ofte skjer er at når disse barna ikke blir møtt slik de må bli møtt, utvikler det seg fort et hat til skolen. De opplever ikke å få tilstrekkelig utbytte av å være på skolen, de forstår ikke hensikten med å kaste bort tid der når læringsutbyttet er så lite, og underyting kan bli et resultat av dette: De simpelthen gir opp!

Noen av disse barna/ ungdommene oppfattes kanskje som annerledes, og om ikke skolen tar tidlig og skikkelig grep kan det også utvikle seg til å bli mobbing av eleven.

En førsteklassing, som allerede leste flytende og skrev setninger helt av seg selv som 4- åring, hvordan blir denne eleven møtt i norsk skole? Det heter så fint både bred og smal tilpasset opplæring: Både klassen og enkeltindividet skal ivaretas på en god måte. Og dersom eleven ikke har tilstrekkelig utbytte av ordinær undervisning, kan det fattes ulike vedtak på bakgrunn av Opplæringsloven §5.1, som omhandler spesialundervisning. Når kan man si at eleven ikke får tilstrekkelig utbytte av ordinær undervisning? Fanges dette opp på en god nok måte? Erfaringen tilsier at de evnerike barna sjelden fanges opp av skolesystemet, det er foreldrene som tar grep. Det er de som kjemper kampen, og ofte møter de stor motgang på veien mot målet sitt: At ens eget barn skal ha en god skolehverdag!

Elitisme røsker i sjelen til folk: «Du må ikke tro barnet ditt er bedre enn andre.» Det er overhodet ikke hva dette handler om. Dette handler om barn og ungdom som opplever skolehverdagen som vond og grusom, de trenger å bli møtt på riktig vis. Og hva betyr det å bli møtt på riktig vis?

Hvor mange av lærerne i Buskerud har tilstrekkelig kunnskap om å fange opp hvem av sine elever som er evnerike, og som trenger ekstra utfordringer dersom eleven allerede er en underyter som følge av å ikke ha blitt møtt tidligere?

Disse barna/ ungdommene har et stort læringspotensial, hvilket ikke betyr at de kan overlates til seg selv: De trenger ekstra veiledning og ekstra utfordringer, og får de det- da kan de nå langt. Og i tillegg kan de bli en kjemperessurs for klassen og læreren sin, for ikke å snakke om samfunnet for øvrig.

Det er mange myter knyttet til evnerike barn/ ungdom: «De er så flinke at de klarer seg selv!», «De kan jo ikke alt, da kan de jo umulig være evnerike?», «Hvis han er så evnerik, hvorfor forstår han ikke at han må rekke opp hånda før han snakker?» Å være evnerik er nesten det samme som å være supermenneske; «man kan og forstår alt.» Kjenner du deg igjen? Mange gjør nok det, og derfor er det viktig å rette lys mot denne gruppen som altfor ofte utsettes for stigmatisering og intoleranse.

Bærum kommune er blant dem som har etablert en egen veileder for hvordan fagpersoner, foreldre og andre ressurspersoner kan fange opp, imøtekomme og ivareta barn og unge med stort læringspotensial. Kan vi få til det her i Buskerud? Kan vi møte disse barna/ ungdommene bedre så færre vil lide? Det er velkjent at det settes spørsmålstegn ved spesialundervisningen over hele landet; er den god nok? Settes det inn for mange ufaglærte til å håndtere de mest krevende barna? Fører spesialundervisning til økt behov for spesialundervisning?

Burde vi gå bort fra spesialundervisning i Norge, og heller gjøre som Finland? – De setter inn ekstra ressurser helt fra starten; de kartlegger blant annet læringsstilene til hver enkelt elev. Da er det lettere å tilpasse undervisningen i klasserommet. Dersom man i tillegg samarbeider godt med barnehagene – gitt at alle fagpersoner vet hva de skal se etter – kan evnerike barn fanges opp tidlig, og bli en ressurs snarere enn en byrde for samfunnet. Som faktisk mange dessverre blir pr. i dag.

Ganske nylig kunne vi lese om Elisabeth Rustad, mattelærer på Nordre Modum ungdomsskole, som etter 15 år med ordinær undervisning endret skolens matteundervisning totalt. Hun satset alt på relasjoner, mestring og motivasjon – og resultatene var formidable: Tidenes beste matematikkeksamen på skolen med snitt på 3,93 – som er langt over landssnittet på ca. 3,3.

Dette beviser vel at det ikke bare gagner evnerike å endre undervisningsrutiner; samtlige elever kan få et formidabelt løft i læringsutbyttet. Vinn-vinn, kalles det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags