Gå til sidens hovedinnhold

Jeg tenker at...Igjen og igjen

Artikkelen er over 3 år gammel

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

En av medias viktigste oppgaver er å presentere kompliserte saker på en enkel og forståelig måte. Vi kan selvfølgelig diskutere i hvor stor grad vi lykkes med det, men vi prøver så godt vi kan. Hva som er godt språk er det også ulike meninger om. En journalist fikk for noen år siden beskjed om å skrive som han snakket. Han snakket godt, men hadde en tendens til å rote seg bort i innfløkte ord og vendinger skriftlig. Språket endrer seg, selvfølgelig. Noe henger sammen med at flere tar mer utdanning, noe at enkelte forsøker å lage ord for å gi et godt inntrykk. Så har vi alle uvanene, moteordene og formuleringer inspirert av andre språk, gjerne engelsk. Mange av dem er døgnfluer, men noen fester seg til språket; det norske «morsmålet».

«Jeg tenker at.....». Å fytti katta. Vi er så lei at alle tilsynelatende tenker så mye. Og tenkt har mange gjort lenge, hvis vi skal ta det bokstavelig og tro det som så altfor ofte blir sagt. Det er lett å si at dette er politikerspråk, men det har blitt så mye mer. Nå tenker «alle». Når folk «tenker at» mener de egentlig at de synes, mener eller tror. Si det da, for pokker! Ikke gjem dere bort med denne feige og uforpliktende formuleringer. Reis opp og stå for noe, ikke bruk bare dette fjasete uttrykket om at dere tenker så mye. Vi tror ikke at noen tenker det spøtt mer enn før, men du verden så imponerende det kan høres ut. Oi, hun/han har tenkt!

I fjor presenterte Ordnett en undersøkelse utført av InFact. Den fortalte noe om hvordan norske politikere uttrykker seg, mer presist hvordan de blir oppfattet. Bare 3,8 prosent mente at norske politikere uttrykker seg svært tydelig, mens 15,3 prosent mener at de snakker tydelig. I og med at det å tenke har blitt så smittsomt rammer nok dette også andre en våre politiske frontfigurer. Vi kan jo undres om de som tenker så mye prøver å skjule hva de egentlig mener?

Trygve «Slagsmål» Vedum, som tidligere stortingspresident Olemic Thommessen introduserte ham som i Stortinget ved en «glipp», har gitt noen eksempler på unødvendige, snobbete og konstruerte formuleringer: Muliggjørende teknologi, endringsledelse, agrarliberalisme, vekstmotor, instrumenteringsklynge, inkubator, virkemiddelaktør, implementere, adekvat, plausibelt, paradigmeskifte og adressere.

Ærlig talt; vi trenger ingen av dem. Husk det, og slutt å tenke så mye. Ikke si at du gjør det i alle fall!

 

Slutt å tenke så mye, snakk norsk. Det holder det, i Norge!

Kommentarer til denne saken