(Drammens Tidende)

ØVRE EIKER: Mellom epletrær, stikkelsbær og rips finner du Synnøve Pedersen Vestnes og Jarle Vestnes. De kom til Smørgravveien i Vestfossen for første gang en kald vinternatt for 33 år siden. Omsider skal de ta farvel med den fredelige bygda i Øvre Eiker. Jarle Vestnes minner tilbake til de kalde nettene for så mange år siden, da de nettopp hadde kjøpt huset. Det var nok å henge fingrene i.

– Det var veldig mye å gjøre da vi først kom hit. Vi fikk en vinter til 87 – da var det nede i 36 kuldegrader. Da skjønte vi i hvert fall at vi hadde mye å gjøre. Katta var jækla sur. Vinduene var iset helt opp. Vi måtte isolere og sette inn nye vinduer – og etter det fulgte det på.

Se bildeserie nederst i saken.

Gamle hus og store hager

Det var ingen selvfølge at de skulle selge. Synnøve er egentlig fra Narvik, mens Jarle kommer fra en liten øy ute i havgapet på Vestlandet. Nærmere bestemt Kvamsøya. De har brukt sveitservillaen som fritidsbolig – hver sommer har de tatt den lange turen nordfra for å tilbringe sommerdagene i Vestfossen.

Men da Synnøve fikk slag i 2017 var det mye som endret seg. Etter mye om og men kom de til slutt fram til at det var best å selge.

– Vi har gått mange runder med oss selv. Men etter at Synnøve fikk slag, så er det veldig viktig å være i nærheten av familien hjemme i Narvik.

Villaen er over 100 år gammel nå, og har ikke gjennomgått store forandringer siden den ble oppført i 1914. Gamle hus trenger store hager, mener Synnøve. Rundt om i hagen finner man epletrær, morelltre, stikkelsbær og et noe ubrukelig pæretre.

– Det er verdens villigste pæretre – men fullstendig unyttig. Pærene er sure og små. Det pæretreet skulle nesten tatt seg en pære.

Latteren sitter løst og Jarle har sin egen spøkefulle måte å formidle sin historie på.

– Vi har hatt det fantastisk her. Selvsagt, det er litt jobb – en gammel mann i stige som skal sage greiner. Man lurer litt på når man skal ramle ned, sier han spøkefullt.

– Fantastiske mennesker

Jarle viser vei rundt i hagen og inn i huset. Hver eneste lille krik og krok i huset har hatt betydning for det store bildet. Ekteparet hadde ikke noe forhold til Vestfossen før de bestemte seg for å kjøpe villaen.

– Jeg har jobbet på Kongsberg våpenfabrikk og har gått på skole der. Jeg har kjørt forbi mange ganger og har alltid syntes det var fint her.

Det mangler ikke på liv i gata – og Jarle og Synnøve byr gjerne på kaffe når en nabo stikker innom. I dag er det Nils Otto Rasmussen som holder Synnøve med selskap mens Jarle ivrig viser vei rundt om i det store huset. Rasmussen syntes det blir merkelig når ekteparet forsvinner fra gata.

– Det blir merkelig. Vi får nok ta noen turer opp til Narvik. Det mangler ikke på plass der, har jeg skjønt.

– Folk kan komme opp til meg når de vil – døren står åpen, legger Synnøve til.

Ekteparet har kanskje et vesen som tilsier at de inviterer til åpenhet. Jarle tror det har med oppveksten å gjøre.

– Synnøve kommer fra Nord-Norge og i hennes familie har det alltid vært åpen dør. Jeg kommer fra en liten øy i havgapet på Vestlandet – og der besøker vi også naboer rett som det er, sier han og legger til:

– Ja, vi har vel kanskje invitert til åpenhet. Det har betydd mye at vi har kommet ned hver sommer – da har vi gjerne hatt litt samlinger her. Men folk har vært fantastiske.

De kunne kanskje ikke hatt fritidsboligen sin et hvilket som helst sted på Østlandet. På Vestfossen skal det ikke mye til for å komme i prat med folk, mener Jarle.

– Da vi først kom til Østlandet, bodde vi i Drøbak og jeg jobbet i Oslo. Synnøve kom hjem en dag og skjønte ikke – hun hadde pratet og pratet med folk på bussen – både til og fra Oslo, men fikk ikke mye respons tilbake. Det gikk like dårlig begge veier, sier han med et glimt i øyet.

– Vi har hatt et utrolig godt naboskap i Vestfossen og kjenner alle som bor her, legger han til.


– Kjørte på

Det har ikke manglet på ting å holde på med. Gamle hus er ikke vedlikeholdsfrie. De gangene Jarle ser tilbake på det, lurer han på hvordan han hadde kapasitet til alt sammen.

– Fritiden min har gått med på å pusse opp her i mange år. Jeg jobbet 100 prosent, så man kan lure på hvor jeg fikk kapasiteten fra.

Og de som opplevde boligmarkedet på 80-tallet, kan ofte ha noen skrekkhistorier på lur. Da Synnøve og Jarle kjøpte huset var renta oppe i 18 prosent. Det var flere som rynket på nesen over tidspunktet de valgte å kjøpe villaen. Men ekteparet har «guts».

– Vi bare kjørte på, forteller Jarle.

– Jeg fortalte dem: Jeg gjør hva fanken jeg vil! Og det gikk jo bra, men det var knappe tider, sier Synnøve.

– Tanken var at vi egentlig skulle flytte hit og jobbe i Kongsberg.

Men slik ble det ikke – begge endte med å jobbe i Narvik. Synnøve som lærer og Jarle som økonomisjef. Nå er håpet at de nye eierne vil sette pris på arbeidet de har lagt ned.

– Jeg håper huset blir bevart for ettertiden og at det kommer noen inn som blir glad i huset på samme måte som vi har blitt. Og ikke minst at de viderefører det i den opprinnelige stilen. Litt interesse for eldre hus bør du kanskje ha, understreker Jarle.

Høy verneverdi

Nicolas Alexander Ellingsen er eiendomsmegler i Privatmegleren. Han kan fortelle at huset er registrert med høy verneverdi.

– I kulturminnevurderingen er denne boligen vurdert til blant annet sjeldent omfattende detaljering.

For eiere som ikke har noen erfaring med verneverdige hus, har Ellingsen et klart råd.

– Eiere av verneverdige hus bør kontakte kommunen for veiledning før de gjør oppgraderinger og endringer, da det finnes bestemmelser for hvordan verneverdig bebyggelse skal ivaretas.

Ellingsen forteller at markedet i Vestfossen er noe roligere i sommerukene.

– Av erfaring ser vi at det i stor grad dreier seg om lokale kjøpere med innslag av enkelte innflyttere i og rundt Vestfossen.

Bildeserie

Sveitservillaen i Vestfossen