I anledning åpningen av Uno-X sitt nye anlegg i Mjøndalen på fredag kunne Eikerbladet berette om særdeles gunstige priser på både bensin og diesel. En vanlig fredag ble til både jul og 17. mai på samme dag. Nyheten om at det kan spares over 300 kroner på en fylling ble spredd som ild i tørt gress. Dette må jo være årets gladsak?

Gleden varer kanskje noen dager, og den jevne Mjøndøling har kanskje spart noen hundrelapper. Men hva har han tapt? UnoX frister med brød og sirkus noen dager til, og når alt normaliserer seg går det plutselig opp for Mjøndølingen at det faktisk var litt greit å gå inn til Hege eller Tom-Erik for å få kjøpt seg en kaffekopp og en pølse. Kanskje det var litt greit å få hjelp til å skifte lyspæra på bilen. Kanskje det var kult å treffe han du ikke hadde sett siden ungdomsskolen mens dere begge ventet på hamburgeren dere hadde bestilt. Og det var kanskje fint å høre fra betjeningen at de tenkte på deg når du hadde mistet faren din til kreften i vår.

På en lokal bensinstasjon kan disse tingene faktisk skje. Ved en automat er en nok heldig hvis en får et nikk av en mobilsnakkende medsammensvoren.

Mjøndalen er ikke store plassen, og det er kanskje en av de plassene som omtales som «der alle kjenner alle». Uten å kjenne plassen, så antar jeg at problemene der gjenspeiler problemene ellers i samfunnet. Små nisjebutikker sliter og lite folk i gågata mens folk ender opp på kjøpesentre, handler på nettet, eller drar til en større by for utstrakt handel. Dette er ikke uvanlig, men det er ris til egen bak.

Folk bør stoppe opp å tenke litt hva slags samfunn de ønsker. En bensinstasjon utfyller viktige primæroppgaver. Hvor går nå turistene når en ikke finner fram, kartet ikke stemmer med terrenget, og en plutselig finner ut at gps'en ikke har blitt oppdatert før ferieturen startet? Eller de som kommer etter at turistinformasjonen har stengt og ønsker å bli bedre kjent med Mjøndalen? Hva gjør de veifarende nå når ungen har spydd i bilen og det hadde vært greit med en bøtte og litt såpevann? Og hvor går nå lokalbefolkningen for å legge ned en paraply som en annen kommer å henter om to timer?

Et sted som Mjøndalen bør absolutt ha plass til minst to bensinstasjoner. Én ting er at mange folk har mistet sitt sosiale treffpunkt, og sentrum har mistet en levende bensinstasjon. Et annet moment er at Drammen kommune går glipp av betydelige mengder med inntekter. Generelt sett går en tredjedel av det et firma betaler i skatt i året tilbake til kommunen der bedriften ligger. Her har ikke en automat mye å bidra med.

Det er kanskje på tide å stoppe opp å tenke seg om?