– Noen dager er fine, og andre dager er ikke så fine. Sånn er livet, og ofte er det veldig vanskelig.

Det er nok mange som kjenner seg godt igjen i det Andreas sier. Men det er ikke alle som opplever at tankene, angsten og følelsene tar helt overhånd. Det gjør Andreas.

Han har autisme, Tourettes og plages av sterk angst. Angsten er til tider altoppslukende og gjør hverdagen svært krevende.

Han er derfor avhengig av ro, faste rutiner og mye støtte.

Dette håpet moren, Elisabeth Gramnæs, at sønnen skulle få da de i oktober leide en leilighet til Andreas i Hokksund. Den ligger sentralt, nær familien og har et ekstra soverom slik at personale kan overnatte.

Leiligheten er dekorert i alle regnbuens farger – bortsett fra rødt. Andreas liker ikke rødt, men han elsker å være her.

– Siden han tok over leiligheten har han ikke sovet her en eneste natt, forteller moren.

Andreas får bare tilbringe rundt fire timer i leiligheten sin om dagen. Han er kun en kort tur innom når Eikerbladet er på besøk. Det er nemlig svært stressende å snakke om situasjonen han nå står i.

– En maktkamp

– Alt er tilrettelagt for at kommunen skal kunne gi ham de tjenestene han trenger. Men de vil ikke. I stedet tilbyr de ham tjenester som åpenbart vil gjøre livet hans vanskeligere.

Det sier psykolog Jarle Eknes. Han har behandlet Andreas i åtte år, er spesialist innen klinisk psykologi og har psykisk helse og utviklingshemning som spesialområdet. I tillegg er han daglig leder i Stiftelsen SOR, som blant annet jobber for rettssikkerhet for mennesker med utviklingshemming. Eknes har selv skrevet en sak for SOR om situasjonen til Andreas, og forteller at det er uhyre sjeldent at han kritiserer en kommune i all offentlighet.

– Min vurdering er at kommunen har overlatt altfor mye ansvar til Andreas foreldre. Kommunen skisserer også opp tilbud de har kommet opp med, som bare ser riktige og reelle ut på papiret. Dette er tilbud som vil svekke hans helsetilstand. Det er på tide å ta Andreas og foreldrene på alvor, sier Eknes.

Det er på tide å ta Andreas og foreldrene på alvor

Psykolog, Jarle Eknes.

– Dette har blitt en maktkamp for kommunen, hevder Eknes.

Dette synes Kari Hesselberg er trist å høre. Hun er helse og omsorgssjef i Øvre Eiker kommune, og møter Eikerbladet på Eikertun helsehus. Her minner hun om at kommunen ikke kan diskutere innbyggeres sak konkret i full offentlighet. Hun har heller ikke vært med i noen av møtene mellom de to partene.

– Det er mitt ansvar og det er selvsagt synd at de har opplevd oss slik. Kommunen har et komplekst oppdrag, der vi skal fordele fellesskapets ressurser på en forsvarlig og rettferdig måte, og ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Vi har ingen interesse av å bedrive maktkamp, sier Hesselberg.

– Jeg har snakket med saksbehandler og leder for dette området, og vi ønsker å ha en god dialog med innbyggerne og tilpasse tjenestene så godt vi kan. Kommunen må veie mange hensyn, og jeg skjønner at det kan oppleves som tungt å få et avslag. Vi ber om forståelse for at vi må se på en helhet, men vi ønsker absolutt at innbyggerne skal oppleve at de får forsvarlig hjelp og at de blir møtt på en god måte, fortsetter hun.

– Møtt motstand

Moren til Andreas forteller om en tid da livet var ganske annerledes for henne selv og Andreas.

– Andreas var veldig aktiv som barn og kunne stå på slalåm hele dagen. Han var den som turte å klatre høyest, sier Elisabeth til lokalavisa i Eiker.

Hun bruker ordet «motstand» flere ganger når hun forteller om sitt møte med kommunen.

– Da han var barn og gikk på skole var det bra, men etter at han ble voksen, og spesielt de siste årene, har det vært vanskelig, sier moren.

– Det er som om de stakk kjepper i hjulene, legger Eknes til.

Da de bestemte seg for å leie leiligheten, hadde de ikke sett for seg at kommunen skulle avslå ønsket deres om at en ansatt overnatter der. For Andreas har dette vært en langsiktig plan. Han har fått overnatte i en kommunal treningsleilighet hver tredje helg tidligere, og dette har langsomt blitt trappet opp.

Dette initiativet har fungert veldig bra, men nå er det over to år siden han har hatt en overnatting med ansatte.

Den lange pausen gjør at det nå vil være som å begynne forfra igjen.

De har søkt kommunen om at tjenesteytere gir ham bistand på sin folkeregistrerte adresse, slik at han kunne få en overnatting i uken og en overnatting annenhver helg. Dette som en god start, for så å trappe opp.

Dette fikk de avslag på. Vedtaket ble anket, men også anken ble avslått i kommunen. Nå ligger det en klage til behandling hos Statsforvalteren.

– Det eneste de kommer til å se på er om kommunen har brutt loven, og det mener jeg Øvre Eiker kommune har gjort. Men i tillegg til lovbrudd, har kommunen også begått annen urett, som dessverre ligger utenfor Statsforvalterens ansvar å vurdere, sier Eknes.

Eknes har derfor også sendt inn en klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Vi behandler alle typer saker med påstand om diskriminering og trakassering. De sakene vi får flest av er innenfor samfunnsområdet arbeidsliv og gjelder påstand om diskriminering på grunn av etnisitet, funksjonsnedsettelse, kjønn og ulike permisjoner. Vi får ikke så ofte den typen saker, sier direktør i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Ashan Nishantha, til Eikerbladet.

Han forklarer hva slags vurderinger de kommer til å gjøre, og at begge parter kommer til å måtte fremlegge sine påstander og argumenter.

– Nemndas myndighet er å avgjøre om diskriminerings- og trakasseringsregelverket er brutt, sier Nishantha.

I tillegg vurderer de om Andreas har krav på erstatning. Prosessen er gratis og det tar i snitt sju måneder å få en sak avgjort.

– Begynne på nytt

Kommunen har også kommet med et forslag om å søke om personlig assistent, men det vil bety at han ikke vil kunne beholde de tjenesteyterne og støttekontaktene han har i dag.

– Det tar så lang tid før Andreas varmer seg opp til folk, og det har tatt lang tid før han ble vant til de han har rundt seg nå. Da kan vi ikke miste de. De er gode venner og fungerer veldig bra. Jeg får nesten ikke rost de nok, sier moren.

– Kommunen har vist at de har vært med tilbudssiden, men de vet selv at de har kommet med tilbud som ikke er gode nok, sier psykologen.

Kommunen har også innvilget 21 timer per uke, samt 46 døgn i året. 46 døgn i året er nesten en overnatting i uken, men det er på avlastning, og der opp til foreldrene å finne noen som kan ta disse timene.

Helse og omsorgssjefen minner om at hun ikke kan kommenterer konkrete enkeltsaker, men uttaler på generelt grunnlag:

– Kommunen bestreber seg på å se alle tjenestene en innbygger mottar i sammenheng, og det er ulike måter å organisere tjenestetilbudet på. En personlig assistent ordning er en mulighet som kan vurderes når en innbygger ønsker det. Kommunen har mange hensyn å ta og det kan oppstå dilemmaer som gjør at tjenestene ikke alltid er helt optimale sett fra innbyggernes side. For eksempel ved tilsetting i en assistentordning må kommunen blant annet ta hensyn til arbeidsmiljøloven, forklarer Hesselberg.

Saken fortsetter under bildet

Vil bli sykere

Kommunen har også lagt et annet tilbud på bordet som går ut på at Andreas bor på et avlastningshjem.

– Stedet er ikke egnet, og omgivelsene er så preget av uro at sannsynligheten for at Andreas skal bli vesentlig dårligere er meget stor. Stedet har et betydelig institusjonspreg, hvor folk har utfordringer som gjør stedet uegnet for Andreas. Kommunen hevder derimot at de har gitt et godt tilbud. Men et tilbud blir ikke bra bare fordi kommunen påstår at det er bra, sier psykologen.

– Det er ikke bare slik at den type støy og uro som man utsettes for der kan gjøre Andreas sykere – det vil gjøre Andreas sykere, presiserer han.

– Psykologen mener at dette ikke egner seg for Andreas. Hva slags vurderinger blir gjort av kommunen før dere presenterer et tilbud til en som Andreas?

– Når en innbygger søker om tjenester foretar helsepersonell en kartlegging av behov i dialog med relevante faginstanser og innbygger/pårørende. Vi vurderer i en helhet; behov, lovverk og hvilke tjenestetilbud som kan være aktuelle, sier Hesselberg i kommunen.

LES OGSÅ: Elisabeth fikk «falleferdig» rullestol av kommunen: – Ble bedt om å kjøpe ei trefjøl

– Sjokkerende

Mens familiens klage ligger til behandling hos Statsforvalteren, bestemte Eknes seg for å bistå moren i to møter.

– Vi trodde at det ville hjelpe at en erfaren psykolog var med i møte, men jeg ble sjokkert over hvor overkjørende de var. Du føler deg så liten av å bli behandlet så dårlig. Det er så respektløst, sier Eknes.

Helse og omsorgssjefen beklager at de har opplevd kommunen slik.

– Det er synd vi er oppfattet som overkjørende, det har virkelig ikke vært vår intensjon. Kommunens mål er at vi sammen med innbyggerne finner fram til gode løsninger, men det blir ikke alltid akkurat slik som de ønsker seg. Nå ligger det en klage inne hos Statsforvalteren som kan se på våre vurderinger på nytt. Det kan gi grunnlag for å diskutere samlet tjenestetilbud på nytt, sier hun.

Om eller når Andreas får sove i leiligheten er enda ikke visst, men Statsforvalterens vurdering bør være rett rundt hjørnet.